Drylar mangler tekst
STAVANGER: Hvis du vil fylle inn denne enorme bautasteinen med dine egne ord, må du få fart på skrivesakene. Siste frist for å sende inn forslag er fredag 20. mai.
I sommer er hele fylket invitert til å feire at det er 1150 år siden slaget i Hafrsfjord. Under Rikssamlingsjubileet skal det avdukes en ny runestein, og det er folket som skal få bestemme hva som skal stå på den. Derfor har arrangøren av jubileet og Aftenbladet invitert til en skrivekonkurranse der oppgaven er å skrive en tekst på maks hundre tegn.
Snart frist
Trond Ole Paulsen er leder for Rikssamlingsjubileet og sitter i juryen som skal velge ut ti finalister blant de innsendte tekstene, før vinneren skal kåres ved en folkeavstemning. Paulsen forteller at det har kommet inn 44 bidrag til nå, og han er spent på om det kommer en større bunke innen fristen 20. mai.
– Er det noen tema som går igjen hos de som har sendt inn?
– Det er lett å kjenne igjen tekstene som kommer fra skoler. Der er Ukraina høyt i bevisstheten, og krig og fred er tema. Ellers er det mye forskjellig folk skriver om.
«Det evig gyldige»
– Har du noen tips eller oppfordring til de som vil sende inn et bidrag i siste liten?
– Jeg vil helst ikke komme med noen instrukser og vil heller at folk skal starte på scratch med sine egne tanker, sier Paulsen. Men så klarer han ikke helt å dy seg:
– Jeg håper folk tar med seg hele tidsspennet i refleksjonen. Å risse ting i stein er en tradisjon som går tusen år tilbake i tid, og vi tar den opp igjen for de neste tusen årene. Det er et svaert perspektiv. Så det er litt det evig gyldige vi er på jakt etter. Det kan vaere stort og filosofisk, eller hverdagslig og naert.
Skikken med å risse tegn inn i stein, stammer helt tilbake til jernalderen, forteller Paulsen. Forløperen til runesteinene er helleristningene, som har figurer og bilder. Disse stammer fra bronsealderen, helt tilbake til 1700 år f.Kr.
– De som skrev tekster til runesteiner den gangen hadde nok ikke det tidsperspektivet at folk i framtiden skulle forholde seg til det de skrev. Den muligheten har vi nå, der vi kan reflektere over om vi har et budskap til framtiden, sier Paulsen.
En drylar fra Ualand
Den faktiske steinen som skal risses inn ble gravd opp for noen uker siden på Ualand, i naerheten av vindkraftverket på Høg-Jaeren. Paulsen sier steinen ser ut til å ha ligget uberørt siden istiden.
– Det er ikke en klassisk høyreist bautastein, men en massiv og stor stein, som gir en solid skriveflate til de utvalgte hundre tegnene.
Bautaen ble løftet opp i stående med en gravemaskin, og i første omgang skal den fraktes til Sømmevågen i Hafrsfjord, hvor den skal avdukes under feiringen av Norges 1150-årsdag.
– Den blir et monument etter Rikssamlingsjubileet på verdig vis, sier Paulsen.
Vil du bli med i skrivekonkurransen? Bidrag kan sendes på e-post til runesteinen@aftenbladet.no. Fristen er fredag 20. mai.