Din tro har frelst deg
DAGENS ORD: På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud aeren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.» Lukas 17,11-19
24. august er Ukrainas nasjonaldag. Hvordan vil den bli markert i år? Nasjonaldagen er alltid en øvelse i å huske. Vi husker sammen. Vi blir minnet om at vi ikke bare er enkeltindivid, men vi hører til på et sted, i en nasjon. I år skal vi ikke glemme å takke. Tenk på kraften i det å si takk og å vaere takknemlig. Det kan virke ubetydelig, men regnvaersdagen blir mye lettere når sjåføren som stopper for meg ved fotgjengerfeltet nikker og smiler, eller når han som vil forbi med sykkelen sin sier takk. Takknemlighet bygger og styrker relasjoner mellom oss. Takknemlighet har gode ringvirkninger.
Vi kan laeres opp til å takke. Når laereren avslutter skoledagen med et tydelig: «Takk for i dag!» kan hele klassen svare i kor: «Takk for i dag!» Takknemlighet gjør noe med oss, på innsida. Det skaper glede og sammenhengen vi står i blir tydeligere. Dagen blir meningsfull når jeg takker mine naermeste. I noen familier bruker de takkeverset på bordbønnen: «Å du som metter liten fugl». Det er så fint: «For helse, gled, daglig brød vi takker deg vår Gud». Vi har vel ikke noe, egentlig, som vi ikke har fått?
Takknemlighet har ingen forbehold eller betingelser. Det å feire Nasjonaldagen skal vi likevel gjøre med visse forbehold, og med et selvkritisk blikk. Vi leste en fortelling om Jesus. Den hadde og har fortsatt sprengkraft. Jesus var jøde. Samfunnet han vokste opp i var opptatt av å bevare sin «jødiskhet», derfor var de fiendtlig innstilt til fremmede. Jesus framhever samaritanen, den fremmede, både i den kjente lignelsen som kan laere oss noe om barmhjertighet, og i dagens fortelling om det å takke. På nasjonaldagen blir vi minnet om at det kan vaere den fremmede, samaritanen, vi skal ha til forbilde.
Nasjonaldagen hjelper oss som kollektiv, som samfunn og folk, til å huske at verdier og frihet er noe som vi må kjempe fram. Midt i alt vi takker for på nasjonaldagen skal vi våge å løfte blikket og ta inn et større perspektiv. Hvordan kan vi leve sånn at det vi takker for også kan glede andre? Vi må ikke glemme at det er Gud som har gitt oss alt, og Gud gjør aldri forskjell på folk. Når vi husker det kan vi feire nasjonaldagen med stolthet, med glede, med takk! Det å huske med takk er en sterk drivkraft til å velge rett vei framover.