Ukrainske Julia (13) glemte brillene sine da hun flyktet – nå har hun endelig fått nye

SANDNES: Thor Magne Seland er en av optikerne som har engasjert seg i en hjelpeaksjon for flyktninger fra Ukraina som trenger briller. Han sier at arbeidet føles verdifullt og motiverende.

Thor Magne Seland driver Seland Optikk i Sandnes. Han ble kontaktet av sin leverandør av brilleglass og optiske instrumenter,

Zeiss Vision Care, med en forespørsel om å ta del i en hjelpeaksjon for ukrainske flyktninger. Hjelpen bunner i å gi ut gratis briller til de flyktningene som har behov for det.

Seland trengte ikke å tenke seg om to ganger før han takket ja.

– Vi sitter jo alle og tenker på hva vi kan bistå med, så da vi ble kontaktet av glassleverandøren, forstod vi at her kunne vi bidra med noe konkret som vi også har god kompetanse på, forteller Seland.

Han får tilsendt brilleglass av selskapet, og monterer brillene i sin optikerbutikk. I løpet av de tre første dagene av hjelpeaksjonen hadde Seland Optikk laget hele 23 par briller.

I skrivende stund er de oppe i over 50 brillepar.

Nesten blind

Ei av dem som har behov for briller er 13 år gamle Julia Ostrozhynska. Hun kom til Norge for rundt en måned siden sammen med mamma Natalia. I all hast, måtte de flykte fra Zjytomyr, en by ikke langt unna Kyiv.

Da er det ikke alt man husker på å ta med seg.

– Vi måtte skynde oss da vi dro. Hun var rask med å pakke sekken sin, og glemte brillene sine hjemme, forteller Natalia.

Datteren har kun 10 prosent syn på lang avstand uten briller. I nesten en måned siden deres ankomst har hun slitt med synet sitt. Det gjorde det vanskelig for henne å fungere i hverdagen, spesielt i en skolesituasjon.

– Jeg ser nesten ingenting uten briller. På skolen sliter jeg med å se tavla. Jeg er veldig glad for at vi fant frem til dette tilbudet hos Seland Optikk, sier Julia, og påpeker at hun fikk lov til å velge brilleformen selv fra et stort sortiment.

– Jeg er ganske fornøyd med brillene jeg fikk, smiler hun.

Julia og moren så et innlegg i en gruppe på Facebook som fortalte om hjelpeaksjonen.

Natalia uttrykker stor glede og takknemlighet for at et slikt tilbud finnes – og synes at det er vanskelig å si hva de hadde gjort om de ikke hadde funnet frem til den riktige informasjonen.

– Jeg er veldig glad for denne hjelpen. Vi er i en vanskelig økonomisk situasjon, og briller er dyrt, også hjemme i Ukraina. Jeg har aerlig talt ikke tenkt på hva vi hadde gjort om vi ikke hadde sett innlegget på Facebook. Vi hadde nok alltids klart å finne en løsning, og betalt for et par briller selv, men jeg vet ikke, sier hun.

– De har reelle behov

Flyktningene fra Ukraina plukker opp informasjon om tilbudet i sosiale medier og lignende kanaler. Når de dukker opp til timen sin hos optikeren, er de nødt til å legitimere seg med pass eller oppholdstillatelse slik at den aktuelle optikeren kan

påse at hjelpen går til riktig formål.

Brilleglassleverandøren stadfester at tilbudet omfatter kun progressive eller enstyrkeglass, og Seland påpeker at fagpersonellet ved Seland Optikk foretar nødvendige undersøkelser for å finne ut hva flyktningene har behov for. Så langt kan ikke Seland se at noen har utnyttet systemet.

– De som kommer til oss har reelle behov. Dette ser vi også på aldersgruppen blant flyktningene. Aldersspennet sammenfaller med den generelle befolkningsgruppen som typisk kommer inn til kontroll hos oss.

Seland påpeker at de ikke var forberedt på det store volumet av flyktninger som trenger synshjelp, og sier at de har jobbet så fort de har kunnet ut fra arbeidskraften de har hatt tilgjengelig.

– Så lenge vi har kapasitet til å ta vare på våre faste kunder i tillegg til flyktningene, holder vi på.

Han poengterer en brist i systemet med tanke på den helsemessige situasjonen som de ukrainske flyktningene blir møtt av når de først kommer til Norge.

– Tidligere har vi bistått med å levere briller via Nav til permanent bosatte flyktninger, og da lå jo dette ansvaret hos det offentlige. Men nå er det ingen som vet hvor disse flyktningene skal plasseres. Det finnes ikke noe system som fanger opp dette behovet akkurat nå. Derfor måtte vi si ja til å vaere med på hjelpeinitiativet.

Følelser i sving

Thor Magne Seland kan fortelle om en, til tider, følelsesladet arbeidshverdag.

– De som kommer hit er så takknemlige at det er en fryd. Det setter det andre vi driver med i hverdagen og våre egne problemer litt i perspektiv. Når disse flyktningene kommer fra den situasjonen som de gjør, tenker de ikke på at det første de skal ta meg seg er lesebrillene eller kontaktlinsene sine. Synet er en forutsetning for at man skal kunne benytte seg av de andre tilbudene som finnes som skole, jobb, og å finne frem til annen nødvendig informasjon, sier han.

– Jeg har en filosofi om at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Hvis vi kan gjøre deres hverdag bedre, har også vi det bra.

Tor Inge Moe Wathne er daglig leder ved Hillevåg Optikk i Stavanger. Sammen med Seland er Moe Wathne den eneste andre optikeren i Rogalandsregionen som har gått med i hjelpeaksjonen.

Han skulle gjerne ha sett at flere engasjerte seg.

– Jeg synes at det er litt skremmende når du ser så mange som trenger hjelp, og så er det så få i vår bransje som strekker ut hånda her i området. Grunnen til at vi sa ja til å vaere med er nettopp fordi vi ønsker å hjelpe folk, og det har tatt helt av. Jeg har måttet gå inn og styre litt, og har satt av én dag i uka som primaert skal vies ukrainske flyktninger. Denne dagen er full til litt ut i juni måned, forteller Moe Wathne.

Også han kan berette om rørende øyeblikk når flyktningene fra Ukraina får brillene sine i hånd.

– Det har nok blitt felt både en og to tårer på bakrommet hos oss. Nå skjer det noe i Europa som vi aldri hadde forventet at skulle skje, og vi får det litt innpå oss.

Natalia Ostrozhynska kan fortelle om flere andre ukrainske flyktninger hun har møtt som har behov for synshjelp.

– Jeg har sagt til dem at de må skaffe seg time. Man er nødt til å tenke på helsa.