«Misvisende». «Villedende». «Umulig å ha tillit»
STAVANGER: UiS-topp mener Ola Borten Moe (Sp) enten lyver eller ikke skjønner sine egne grunner for å si nei til legeutdanning på Ullandhaug. Departementet står på sitt og vil ikke gjenåpne saken.
UiS angriper Ola Borten Moe:
Forsknings- og høyere utdanningsministeren sa torsdag nei til et medisinsk fakultet ved UiS.
– Det er rett og slett ikke fornuftig pengebruk å opprette et eget medisinsk fakultet ved Universitetet i Stavanger, slo Borten Moe fast med henvisning til en rapport fra flere departementer.
Den er kjernen i en konflikt mellom UiS-ledelsen og statsråden.
UiS-angrepet
På et møte med en rekke rogalandspolitikere på Hotel Atlantic mandag sa Anne Selnes at «vi forstår ingenting av dette.» Hun er krystallklar på at UiS tilbyr et rimeligere alternativ enn de «gamle» universitetene, altså Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø – som har monopol på legestudier i Norge i dag:
– En studiemodell der medisinstudentene er tre år i utlandet og tre år ved UiS, er billigere enn en seksårig norsk medisinutdanning. I tillegg vil en slik modell bidra til en rask opptrapping av norsk utdanningskapasitet, sier hun.
Hun er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved UiS. Selnes spør hvorfor rapporten som var klar i desember, først ble offentliggjort i forrige uke – etter regjeringens beslutning.
Enda lengre går Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn ved UiS. Her er noe av skytset oppsummert i et leserinnlegg fra ham:
Enten forstår ikke Borten Moe sitt eget beslutningsgrunnlag, eller så lyver han om det. Grunnlaget viser slett ikke det statsråden påstår. Etableringskostnadene er noe lavere for UiS når en deler årlige kostnader på antall studieplasser. Årlige kostnader for UiS og Helse Vest samlet er på 3,2 millioner kroner per studieplass, mot mellom 3,5 millioner og 3,8 millioner kroner for modellene fra UiO, UiB og NTNU, og 5,5 millioner for UiTs modell. Investeringskostnader: UiS: 245 millioner-497 millioner kroner. UiB: 401 millioner. En av UiOs modeller: 627 millioner.
Det er uforståelig at regjeringen kan fremstille dette som at nyetableringer krever omfattende investeringer og ikke er kostnadseffektivt for å øke utdanningskapasiteten. Det er lagt til betydelige ekstrakostnader på toppen av UiS’ beregninger uten å konsultere UiS.
Det legges til grunn et bygg for 60 ansatte og 70 studieplasser, men flere studieplasser medfører ikke nødvendigvis bevilgninger til nybygg. UiS har ikke fått noe nybygg bevilget over statsbudsjettet siden 2006.
UiS sine arealer per student er i dag på 11 kvadratmeter, mens rapporten tar utgangspunkt i 20 per student.
Fitjar beklager at arbeidsgruppen takket nei til UiS’ tilbud om oppklaringsmøter. Han stusser også på at rapporten ble holdt tilbake fra desember til 12. mai – uten at UiS som part fikk innsyn i den før regjeringens beslutning. «Samlet gir dette et inntrykk av en prosess der departementene har gjort sitt for å presse opp UiS sine kostnader så langt de kan. Når det likevel ikke har lyktes å presentere et kostnadsbilde hvor UiS sin modell er dyrere enn de gamle universitetenes modeller, gjengir regjeringen og statsråden beslutningsgrunnlaget på en misvisende og villedende måte. Det er umulig å ha tillit til en slik prosess.»
– Helt utrolig
– Jeg synes det er helt utrolig at en ansvarlig statsråd kan komme til en begrunnelse som det ikke er grunnlag for etter utredningen som er gjort, sier Fitjar.
– Rapporten viser at driftskostnadene er lavere enn de andre og at det er betydelige investeringskostnader som egentlig er ganske like. Å påstå at UiS’ modell ikke er kostnadseffektiv, har ikke rot i virkeligheten. Det er en veldig spesiell måte å behandle en sak på fra et ansvarlig departement, sier han.
– På flere punkter er det tydelig at det i rapporten er lagt til kostnader hos oss, mens de ikke har gjort tilsvarende hos de «gamle» universitetene, sier han.
– Det må vaere lov å komme med ankepunkter mot noe vi mener er feil, sier Selnes.
Signe Bjotveit (Sp), politisk rådgiver for Moe, svarer:
– Det er forståelig at ikke alle blir fornøyde når det skal tas veivalg om dimensjonering i denne saken. Regjeringen har fattet beslutningen på et samlet og godt kunnskapsgrunnlag. Kostnadsberegningene for UiS er basert på et treårig studieløp. Det vil si at antall studenter, med tilhørende areal- og personellbehov og kostnadene for disse, er halvparten av et seksårig studieløp. Kostnadene per studieplass i et treårig løp ved UiS koster mer enn en studieplass i et seksårig løp ved universitetene med medisinutdanning. UiS viser i sitt innlegg til årlige kostnader, men unnlater å ta med investeringskostnader i sitt regnestykke for kostnad per studieplass. I tillegg tas det i sammenligningen ikke høyde for at kostnadene for UiS er for et treårig studieløp, som ikke er i samsvar med seksårig norsk medisinutdanning.
– Norge må fremover bruke ressursene effektivt og prioritere innsatsen der den får størst effekt. Vi kommer ikke bort ifra at flere medisinske fakultet innebaerer mindre utdanningskapasitet per krone, vanskeligere rekruttering av fagfolk, dårligere praksiskapasitet og kostbare nybygg. Det viktigste er flere leger utdannet i Norge, ikke flere medisinske fakultet.
– Hvorfor satt departementet så lenge på rapporten?
– Regjeringen har interne saksforberedende prosesser. Det er ikke vanlig å offentliggjøre slikt saksgrunnlag. I denne saken er det stort engasjement og flere aktører har bidratt til prosessen med utredning av kostnader og muligheter. Det talte for at det var behov for å synliggjøre deler av grunnlaget for regjeringens beslutning.
Ifølge Bjotveit utgjør rapporten deler av det samlede beslutningsog vurderingsgrunnlaget. Hun oppgir at tallene, fremskaffet etter bidrag fra og dialog med UiS og departementet, er til å stole på.
Hun avviser at departementet eller regjeringen vil se på saken på ny. Hun mener dette er mest kostnadseffektiv dimensjonering kombinert med bruk av praksiskapasitet i distriktene.
– Dette kan også bidra til rekruttering av leger lokalt, slår hun fast.
Å påstå at UiS’ modell ikke er kostnadseffektiv, har ikke rot i virkeligheten. Det er en veldig spesiell måte å behandle en sak på fra et ansvarlig departement.
Rune Dahl Fitjar, prorektor ved UiS