Speider etter langbeinte jenter på Kvadrat
SANDNES: Hun ser etter hofter på rundt 90 centimeter, utstråling og lange ben. Og jenter som tåler å høre sannheten.
Donna Ioanna er på Kvadrat i Sandnes og ser etter nye talenter. Mye har skjedd med motebransjen siden begynnelsen av hennes karriere på nittitallet, men idealet forblir noenlunde det samme.
– Ingen skal sulte, men det er jo visse krav.
Modellmamma Donna Ioanna går ikke rundt grøten. Hun sier ting som kan provosere, men er forfriskende aerlig. Hun tar plass, snakker brei Søgne-dialekt med drypp av Junaiten og vet akkurat hva hun vil ha:
Vakre jenter – som vil delta i modellkonkurransen hennes, «Scandinavian Supermodel Competition».
Å speide rundt på kjøpesentre er noe hun gjør relativt ofte. Det var sånn hun fant Carmen Eriksen. Bryne-jenta var på besøk i Kristiansand og shoppet med noen venner på Hennes & Mauritz da Ioanna tok kontakt.
Sjokket og svaret
– Jeg fikk sjokk. Hun spurte rett ut om jeg kunne tenke meg å bli modell. Det hadde jeg aldri tenkt på. Jeg sa ja og hoppet rett ut i det. Hun fikk nummeret til mamma og tok kontakt nesten med en gang, sier Eriksen.
Da gikk Carmen i åttende klasse. Til høsten begynner hun på helselinja ved Bryne videregående skole. Samtidig har signaturen på kontrakten med Select Milano så vidt tørket.
Huden gløder og haelene er høye. Smilet er på plass og ryggen rak. Hun er med Ioanna for å fortelle de som er interesserte i konkurransen hva det går i. Hva som må gjøres og hvordan man går frem.
Carmen kom på 3. plass i 2019. Det var under konkurransen hun møtte en agent fra byrået hun nå har signert med.
– Han ba meg dra ned til Milano da jeg ble 16, sier Eriksen, som nylig kom hjem fra Italia.
– Jeg tåler et nei
– Motebransjen er kjent for å vaere hard. Hva er dine erfaringer?
– Den er hard. Du må tåle kritikk og at folk ikke vil ha deg, men jeg ble hevet inn i dette, så jeg har aldri hatt noen forhåpninger. Jeg tåler et nei, men du må ha selvtillit, sier Eriksen.
Med seg på Kvadrat har hun mor Gyril Eriksen. Hun er bestemt på å følge med på lasset til den dagen Carmen fyller atten.
– Det ble tidlig et stort fokus på kropp. Hva tenker du om det?
Carmen tenker, mens mor skyter inn fra sidelinjen:
– Du kom som du var. Jeg tror ikke du har tenkt noe saerlig over det.
Carmen er enig:
– Ja, jeg hadde fremdeles trent hver dag hvis jeg ikke hadde vaert modell. Jeg gjorde det før også.
Gyril får et nytt spørsmål om kropp og mat. Bekymringer og diverse.
– Vi snakket om det i starten. Om viktigheten av å spise nok, og sunt. At man blir god og mett på den riktige maten. Men hun har alltid vaert aktiv, så det er ikke sånn at vi har måtte tvinge på henne trening. Hun er fornuftig av seg.
Modeller = toppidrettsutøvere?
Ioanna derimot, har tenkt på spørsmålene om mat og press, og hun er klar i talen: Hun tar vare på jentene sine.
– Ingen spør fotballguttene om spisevegringer og slikt, sier hun mens øyenbrynet heves.
– For det første, er det et veldig viktig for meg å møte jenter når de er unge, for at vi skal få et godt forhold. Carmen, for eksempel, ser jeg kommer fra et godt hjem og at hun har det godt med seg selv. Det er viktig.
Ioanna mener at ingen trenger å sulte for å bli modell, men at et sunt kosthold og riktig trening er viktig. Hun sammenligner modeller med toppidrettsutøvere.
Tre råd fra Carmen
Carmen er i hvert fall like målrettet som en toppidrettsutøver. Hun har ikke alltid hatt en drøm om å bli modell, men nå er målet å kunne leve av det. Drømmen er å gå på catwalken med de store.
I sommer skal hun ned til Milano igjen for å fylle på porteføljen.
– Har du noen råd til jenter som drømmer om modellyrket?
– Ikke gi opp. Vaer deg selv. Ha det gøy, sier Carmen.
Har merket utvikling i bransjen
Ioannas lidenskap for mote og modeller begynte med magasinet Vogue. Hun var sju år da hun begynte å studere ansikter. Nå er hun på sitt 26. år i bransjen og har merket følgende utvikling: Sosiale medier har blitt like viktig som porteføljen Modellkarrierene er mer langvarige
Curvy og pluss-size modeller er mer akseptert
Naturlige, høye jenter er in – Jeg har aldri følt at det har vaert manko på store modeller. En haug av kleskjeder bruker dem, men ikke merker som Gucci. Kanskje de har én en gang iblant, men det er ikke mange.
– Fedme et større problem enn spiseforstyrrelser
Modellmammaen påpeker at hun aldri vil presse jenter til å bli mindre, men at hun ikke har noe til overs for bruk av overvektige kvinner som modeller.
– Vi har et større problem med fedme enn med spiseforstyrrelser i samfunnet i dag. Jeg er egentlig helt uenig i at vi skal promotere det ene eller det andre. Vi skal promotere en sunn vekt for den personen det gjelder, sier Ioanna.
– Tror du modeller, slik jobben er i dag, alltid vil eksistere?
– Ja, jeg synes modeller er inspirerende. Og, please, alle vil jo ha en Victoria’s Secret-body hvis de kunne knipse. Jeg elsker det vakre. Hva er galt med det? I dag vil jeg si at Instagrams filtre legger mer press på unge jenter, enn det retusjerte modellbilder gjør.
– Hva er dine tanker om retusjering?
– Man må ikke se på bildene som virkelighet. Man må se på det som kunst. Alle kan se at Carmen er en nydelig jente. Hun kan vaere sminkeløs i pyjamas og hun vil ennå vaere nydelig, men Carmen som en 16-årig jente og Carmen som modell er to forskjellige ting. Når hun har vaert tre timer i make-up i Milano, med hår, lys og de beste fotografene, kule klaer og retusjering etterpå, det er ... Ikke virkelig. Det ligger mye arbeid bak.
– Men hvorfor kan det ikke vaere virkelig? Hvis Carmen er så flott, hvorfor er det nødvendig med retusjering?
– Det handler om kreativitet. Det er som å male. Designere er kunstnere. Dette er kunst, dette er art, dette er fashion.