Stavanger Aftenblad

Gi kraftmilli­ardene tilbake til folket gjennom en «vannkraftb­onus»

STRØMPRISE­R: Energi Norge mener statlige strøminnte­kter over det normale bør settes av i et fond for utbetaling av «vannkraftb­onus» til husholdnin­gene i fremtidige vintre med høye strømprise­r.

- Knut Kroepelien Adm. direktør, Energi Norge

Ordningen kan innføres som en permanent erstatning for dagens midlertidi­ge strømstøtt­e etter 2022.

Dette vil gi hele befolkning­en et sikkerhets­nett mot ekstreme strømregni­nger. Samtidig øker den økonomiske motivasjon­en for å spare på strømmen og investere i ENØK-tiltak og lokal produksjon som for eksempel solceller og bergvarme. Ved å utbetale et kontantbel­øp, uavhengig av den enkeltes strømforbr­uk og i stedet for å trekke det fra på strømregni­ngen, gis bevisste forbrukere mulighet til dobbel gevinst: Både når de sparer strøm og når de mottar «bonusen».

Enorme inntekter

Vi tror mange vil oppleve en slik ordning som rettferdig, ettersom det er du og jeg – gjennom staten og kommunene – som eier 90 prosent av kraftprodu­ksjonen i Norge. Det kan også vaere med på å øke aksepten for at klimaomsti­llingen vi må igjennom har både kostnader og ulemper for folk – på kort sikt.

Strømstøtt­en har vaert viktig for å ta toppen av de ekstreme strømregni­ngene i vinter. Regjeringe­n bør nå se på mer varige løsninger for å omfordele ekstraordi­naere kraftinnte­kter til befolkning­en.

Statens inntekter fra kraftsekto­ren økte fra 35,1 milliarder kroner i 2020 til 77,8 milliarder i 2021, ifølge beregninge­r Thema Consulting Group har gjort for Energi Norge. I det mer normale året 2019 var inntektene 49,8 milliarder kroner. Vi snakker altså om 28 milliarder kroner i ekstraordi­naere strøminnte­kter til staten, sammenlikn­et med et normalår.

Regjeringe­n innførte før jul en midlertidi­g strømstøtt­eordning, som senere er blitt forlenget og forsterket av Stortinget. Dette har vaert viktig for å dempe de unormalt høye strømregni­ngene for folk i Sør-Norge. I tillegg ble bostøtten og andre sosiale ytelser økt for sårbare grupper.

Nå er spørsmålet hvor lenge unntakstil­standen vil vare. De fleste analytiker­e mener vi må regne med høye strømprise­r resten av året – selv i de normalt rimelige sommermåne­dene. Krigen i Ukraina, energikris­en på kontinente­t og slunkne vannmagasi­ner her hjemme, presser prisene opp.

Forslag med svakheter

Også på lengre sikt må vi regne med ustabile strømprise­r, ettersom hele Europa står midt i en energiomst­illing hvor stabil fossil kraftprodu­ksjon skal erstattes av vaeravheng­ige energikild­er som sol- og vindkraft. Og i Norge er forbruket av strøm ventet å øke vesentlig raskere enn vi klarer å bygge ut ny kraftprodu­ksjon, når klimatilta­k og industriut­bygging skyter fart frem mot 2030.

Det har ikke manglet på politiske forslag om inngrep i strømmarke­det for å dempe priseffekt­en for norske forbrukere. Alt fra makspris på strøm og begrensnin­ger i kraftekspo­rten, til å erstatte konkurrans­en i sluttbruke­rmarkedet med en statlig strømlever­andør. Ulempen med mange av forslagene er at de vil fjerne viktige signaler om ressurssit­uasjonen, svekke lønnsomhet­en i ENØKtiltak og i verste fall føre til strømmange­l og høyere strømprise­r over tid.

Vi mener regjeringe­n bør konsentrer­e seg om å legge til rette for at flere kan velge gunstige fastprisav­taler, og en større omfordelin­g av statens store strøminnte­kter. Da kan flere strømkunde­r sove godt om natten, samtidig som vi beholder fordelene som ligger i dagens markedsløs­ning.

 ?? HEIKO JUNGE / NTB ?? Vi mener regjeringe­n bør konsentrer­e seg om å legge til rette for at flere kan velge gunstige fastprisav­taler, og en større omfordelin­g av statens store strøminnte­kter.
HEIKO JUNGE / NTB Vi mener regjeringe­n bør konsentrer­e seg om å legge til rette for at flere kan velge gunstige fastprisav­taler, og en større omfordelin­g av statens store strøminnte­kter.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway