Stavanger Aftenblad

– Det er mange spor i lufta etter Stines vingeslag

SANDNES: – Stine ble bare 20 år. Vi skulle så gjerne hatt henne iblant oss mye lenger. Men hun rakk å sette gode spor og skrive seg inn i mange menneskers hjerter, sa prest Vidar Maeland Bakke.

- Camilla Bjørheim Journalist camilla.bjorheim@ aftenblade­t.no Pål Christense­n Fotograf paal.christense­n@ aftenblade­t.no

Familie og venner tok et siste farvel med Stine Roalkvam Evensen i går ettermidda­g.

Gjennom de smale vinduene i Gand kirke kastet novemberso­la striper av lys over kista til Stine.

I benkeraden­e satt ungdommer tett i tett. Mange av dem studenter i starten av voksenlive­t, som var kommet hjem til Sandnes for å følge venninnen Stine til hennes siste hvile.

Også Stines venner i utlandet kunne følge seremonien, som ble streamet.

– Det er mange spor i lufta etter Stines vingeslag, sa Vidar Maeland Bakke.

20 år gamle Stine fra Ganddal omkom da det oppsto trengsel under feiringen av halloween i et utelivsomr­åde i Sør-Koreas hovedstad 29. oktober.

Tidligere samme kveld hadde familie hjemme på Ganddal mottatt bilde av ei pyntet og glad jente, klar for fest i Seouls gater.

– Allehelgen­sfeiringen endte i tragedie, og vi mistet Stine så altfor tidlig, sa Bakke.

Aktiv jente

I minneordet fortalte presten om ei aktiv jente. Stine sang i barnekor i menigheten og tok sangtimer på kulturskol­en. Hun gikk på drill og dans. Og hun spilte håndball i ti år, med pappa Erik som trener.

– Noen ganger måtte Stine dempe pappa litt, når han tok helt av på trenerbenk­en, sa presten.

Om vinteren fant Stine glede i å stå på ski og gå på skøyter. Om sommeren var det vannsport på hytta. Men Stine ikke var spesielt vågal. Tvert om kunne hun vaere engstelig, ei som ikke utsatte seg for risiko, fortalte Bakke.

Men foreldre og søsken trakk henne med seg. Lot henne prøve seg på nye ting. Pushet henne ut av komfortson­en. Og Stine utfordret seg selv, og hun utforsket verden.

En god venn

Hun likte å reise, og allerede som 15-åring reiste hun alene til storesøste­ren i Budapest. På videregåen­de hadde hun et utveksling­sår på New Zealand.

Og nå sist altså studier ved Yonsei Universite­t i Seoul sammen med venninnen Helena.

Langt unna, men likevel så naer. For daglig snakket Stine med mamma Susanne på telefonen.

– De spiste frokost sammen og gikk turer sammen, selv om de var på hver sin side av jordkloden, sa presten.

Familie og venner kunne også følge med på Stines opphold i Sør-Korea via Facebook. Der fortalte hun om stort og smått og la ut bilder fra opplevelse­ne sine. Dagen før hun døde skrev hun:

«I kveld var vi på en av bruene over Han River og så på vannshow med musikk og lys.»

Stine blomstret

Da foreldrene var på besøk i Seoul i sommer, fikk de møte mange av datterens nye venner. De oppdaget at hun betydde mye for mange.

– Hun var nesten som ei mor for flere av de andre utenlandsk­e studentene, med sin gode evne til å lytte og vise omsorg for dem rundt seg, sa Bakke, og la til at foreldrene er takknemlig­e for at de fikk muligheten til å besøke Stine.

– Det er så godt for dem å vite at Stine blomstret der nede, hadde et fantastisk år og sprengte nye grenser.

Et siste farvel med Stine Roalkvam Evensen:

Små lapper med hilsener

Også i Seoul ble det holdt minnestund for Stine etter den grufulle ulykken. Studievenn­er skrev sine siste hilsener på lapper som ble hengt opp på veggen:

«May you rest in heaven peacefully. I will always love you.»

«Thank you for being a wonderful sister to me.»

«I will never forget all of our memories.»

«Jeg er takknemlig for at vi fikk levd ut drømmen vår sammen! Du er min «Seoulmate».

«Ett liv uten deg er umulig å forstå»

Presten leste også opp noen siste hilsener fra Stines familie. Mamma, pappa og de tre søsknene Morten, Erlend og Katrina. «Gleder meg til å se deg igjen en dag, et sted».

«Jeg savner deg så mye og ønsker

å klemme deg og holde rundt deg».

«En dag så treffes vi igjen, og kan gi en klem».

«Ett liv uten deg er umulig å forstå». «Savner deg veldig. Er utrolig glad i deg. Hvil i fred».

Vidar Maeland Bakke avsluttet minneordet med å synge to av sangene foreldrene sang for Stine på sengekante­n da hun var liten.

– Det er ikke så lett for dem å synge akkurat i dag, så de lurte på om jeg kunne gjøre det:

So ro Lillemann Nå er dagen over Alle mus i alle land Ligger nå og sover So og ro og tipp på tå Sov min vesle pode Reven sover også nå Med halen under hodet

Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud. Himmel og jord, allting er hans, Herren vår Gud vil vi takke. Herre, vi takker deg, Herre, vi priser deg, Herre, vi synger ditt hellige navn!

 ?? ??
 ?? ??
 ?? ??
 ?? ??
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway