Dørgende kjedelig laerestoff finnes ikke
UNDERVISNING: Det finnes ikke «dørgende kjedelig» laerestoff, enten det gjelder norsk politisk historie, eller andre emner, som f.eks. verdens søppelutfordringer, som elevene skal arbeide med i skolen.
Det som finnes, er «dørgende kjedelige» formidlingsformer og arbeidsmetoder. Et laerestoff blir dørgende kjedelig når laererens formidling er kjedelig og elevene ikke får vaere skapende og aktive i egen laeringsprosess.
Jeg er overbevist om at alle laerere ønsker seg interesserte elever, som er motiverte og aktive lyttere til laererens formidling/fortelling, men de faerreste laerere er dyktige fortellere. De har ikke laert hvordan de kan levendegjøre stoffet med hele seg og aktivt inkludere og bruke elevene som del av formidlingen, slik Odd Inge Skjaevesland gjør (Aftenbladet 3.11.22), og jeg i prosjektet «SøppelSølvi» om søppelsortering, som illustrasjonsbilde er ifra.
Og hvorfor har de ikke det? Ganske enkelt fordi det faget som jobber med å utvikle evnen til å bli en god forteller, til å selv bruke gester, kropp og roller som del av undervisning og laering, slik Skjaevesland og jeg gjør, ikke er en del av laererutdanningen. Faget heter drama, og det handler ikke om å skape teater, men om hvordan laereren kan formidle og elevene utforske et laerestoff ved bruk av kropp, stemme, innlevelse og roller, slik at elevene blir engasjerte og aktivt skapende i egen laereprosess med hvilket som helst laerestoff.
Irritert og misunnelig
Jeg satte nesten kaffen i halsen da jeg som vanlig, leste Aftenbladet på senga tirsdag morgen 1. november. For tenk, hovedoppslaget på forsida er at «Personlig økonomi må inn i skolen». Jeg ble både irritert og misunnelig. Irritert fordi jeg undres over hvordan det er mulig å få et forsideoppslag i Aftenbladet om noe som allerede er ivaretatt i dagens skole. Det er jo å slå inn åpne dører. Misunnelig fordi jeg i alle år har kjempet for at drama og i det minste et estetisk fag må vaere en obligatorisk del av laererutdannelsen. Tenk om forsideoppslaget hadde vaert: «Drama som laeringsform må inn i skolen», eller «Alle laerere må ha estetisk kompetanse». Laerere skal nemlig, ifølge dagens laereplan, gjøre noe de aller fleste ikke har laert, nemlig sørge for at elevene får egne erfaringer med kreative, utforskende og estetiske uttrykksformer i alle fag.
Skolen for teoristyrt
Kunnskapsminister Tonje Brenna er i gang med en stortingsmelding om hvordan skolen på 5–10 trinn i større grad kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, laering og utvikling. Elevenes mening er klar ifølge Brennas elevpanel: Skolen er for teoristyrt, den må bli mer praktisk med mer fysiske, kreative og varierte laeringsformer i timene. Dette til tross for at laereplanen Kunnskapsløftet 2020 er klinkende klar på dette punktet: Elevene skal laere, og de skal utvikle seg gjennom estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter. Videre understreker planen at den kreative leken, som vårt søppelsorteringsprosjekt i en 2. klasse, er helt nødvendig for de yngstes trivsel, utvikling og laering.
Manglende kompetanse
Skolen har gjennom årene hatt ørten Stortingsmeldinger om problemene som oppstår på grunn av at de såkalte teorifagene undervises for teoretisk, det vil si «dørgende kjedelig». Hver gang har svaret vaert en mer praktisk, kreativ, variert og utforskende undervisning, blant annet med vekt på laeringsformer som de estetiske fagene kan bidra med på tvers av alle fag. Utfordringen er laerernes manglende kompetanse i estetiske laereprosesser. Dette skyldes en laererutdanning hvor de estetiske fagene gjennom årene har fått mindre og mindre plass, og i dag er det mulig å bli laerer uten å ha studert et eneste estetisk fag.
Utfordringen er laerernes manglende kompetanse i estetiske laereprosesser.