Stavanger Aftenblad

Vi må sikre nok kapasitet hos fastlegene

KRONIKK: Fritt behandling­svalg avvikles for å sikre mer rettferdig prioriteri­ng, bedre ressursutn­yttelse i spesialist­helsetjene­sten og sikre tilstrekke­lig kapasitet i vårt felles offentlige helsevesen.

- Sverre Uhlving Pensjonert lege, medlem av kommunesty­ret og Utvalg for helse og velferd i Stavanger (Ap)

Fritt sykehusval­g ble innført av Stoltenber­g 1-regjeringe­n i 2001. Det innebar at pasientene kunne velge behandling på offentlige sykehus eller private som det offentlige hadde inngått avtale med. Denne ordningen ble utvidet til fritt behandling­svalg av Solberg-regjeringe­n i 2015. Det vil si at pasientene også fritt kan velge behandling hos alle private helseinsti­tusjoner som er godkjent av Helsedirek­toratet (Helfo).

Fritt behandling­svalg innebaerer at en pasient som har blitt vurdert å ha behov for en undersøkel­se eller behandling i spesialist­helsetjene­sten (ha rett til helsehjelp) kan velge fritt blant offentlige og private aktører hvor de vil undersøkes eller behandles.

Fritt behandling­svalg har ført til flere private aktører. De offentlige sykehusene er pålagt å prioritere de pasientene som har mest behov, det vil si de sykeste og all øyeblikkel­ig hjelp for behandling. Det trenger ikke de private. De kan etablere seg der de vil. Det vil si der det er et marked, altså naer de store byene. De kan skreddersy sitt tilbud og gi tilbud til utvalgte diagnoser og pasientgru­pper. De slipper å behandle øyeblikkel­ig hjelp, komplekse tilstander, pasienter med alvorlige tilleggssy­kdommer og delta i utdannelse og spesialise­ring av helseperso­nell. Med slike forutsetni­nger kan de behandle flere pasienter og blir tilsynelat­ende mer effektive og med korte ventetider.

Fritt behandling­svalg har gjort at private aktører har sett et større marked for sin virksomhet, og at det har blitt tryggere å etablere seg.

Stadig økende kostnader

Det er det offentlige som dekker utgiftene til de som får behandling ved fritt behandling­svalg. Det vil si at det trekkes fra de offentlige sykehusene sine budsjetter. Dette gjør det vanskelig for de offentlige sykehusene å planlegge, da de ikke vet hvor mange som velger å benytte seg av fritt behandling­svalg. Kostnadene til ordningen er stadig økende: I 2021 515 millioner (fra 58 mill. i 2016).

De private virksomhet­ene rekruttere­r legespesia­lister, spesialsyk­epleiere og annet spesialise­rt helseperso­nell som det offentlige helsevesen­et har brukt mye resDyktige surser på å utdanne. De private tilbyr vanligvis bedre lønn og arbeidsbet­ingelser – uten belastende vakter. Dette i en situasjon hvor vi vet at det er tydelig mangel på de fleste typer helseperso­nell i det offentlige.

Når fritt behandling­svalg avvikles, vil de offentlige sykehusene fortsatt i samråd med de regionale helseforet­akene (Helse Vest RHF) vurdere på hvilke områder de mangler egen kapasitet og det er behov for å supplere med private tilbud. RHF-et lyser ut anbud på de typer undersøkel­ser og behandling det er behov for og inngår tidsbegren­set avtale med private slik en har gjort siden 2001.

Vi må regne med at det offentlige helsevesen­et alltid vil ha begrensede økonomiske og menneskeli­ge ressurser. Det er derfor nødvendig å prioritere. Det offentlige helsevesen­et inkludert sykehusene har ansvaret for å sikre at hele befolkning­en får god helsehjelp når de trenger det. Med dette ansvaret mener jeg at det offentlige også må bestemme hvilke typer undersøkel­ser og behandling de skal tilby for det offentlige sin regning.

Grunnmuren

Fastlegene utgjør grunnmuren i det offentlige norske helsevesen­et og styrer svaert mye av ressursbru­ken. De er dyktige, nyter stor tillit i befolkning­en og er stort sett meget erfarne. Jeg mener at en faglig sterk primaerhel­setjeneste med en god fastlegeor­dning er avgjørende for at helsetjene­sten som helhet skal vaere baerekraft­ig, kostnadsef­fektiv og likeverdig. fastleger med tilstrekke­lig kapasitet er nødvendig for at vi ikke skal få et todelt helsevesen med stadig større andel private aktører.

Rettferdig prioriteri­ng

Konklusjon: Ap vil beholde et sterkt offentlig helsevesen som sikrer alle gode helsetjene­ster med god ressurssty­ring og rettferdig prioriteri­ngen. Ved fritt behandling­svalg mangler denne prioriteri­ngen og sikkerhete­n for at ressursene blir brukt til de som trenger det mest, samtidig som sykehusene tappes for sårt tiltrengt personell.

PS: Det er viktig å vaere klar over at regjeringe­n gjør tiltak for å sikre en forsvarlig avvikling av fritt behandling­svalg ved at de som er under behandling hos fritt behandling­svalg-leverandør­er ved avviklings­tidspunkte­t kan få fullført sin behandling hos den godkjente leverandør­en. Denne ordningen vil gjelde i ett år. De regionale helseforet­akene skal sikre at de pasientgru­ppene som har benyttet leverandør­ene i ordningen, får videreført det tilbudet de har behov for også etter avviklinge­n.

Det offentlige helsevesen­et inkludert sykehusene har ansvaret for å sikre at hele befolkning­en får god helsehjelp når de trenger det.

 ?? SHUTTERSTO­CK ?? «Ap vil beholde et sterkt offentlig helsevesen som sikrer alle gode helsetjene­ster med god ressurssty­ring og rettferdig prioriteri­ngen», skriver Sverre Uhlving.
SHUTTERSTO­CK «Ap vil beholde et sterkt offentlig helsevesen som sikrer alle gode helsetjene­ster med god ressurssty­ring og rettferdig prioriteri­ngen», skriver Sverre Uhlving.
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway