Arbeidsplassene våre er i fare
POLITIKK: Mens naeringslivet roper etter tilstrekkelige støttetiltak, svarer regjeringen med å sende en ekstraregning på mange milliarder til norsk naeringsliv.
Det private naeringsliv skaper arbeidsplasser og bidrar med verdiskapning, og er en avgjørende baerebjelke i samfunnet vårt. Det har imidlertid ikke manglet på varsellamper fra naeringslivet de siste ukene og månedene. Vedvarende høye strømpriser, økte kostnader og fravaer av tilstrekkelige tiltak fra regjeringen gjør at mange bedrifter melder at de står på kanten av stupet.
Svaert alvorlig
Hele én av tre bedrifter i Rogaland forventer en forverring av markedsutsiktene de neste seks månedene ifølge NHO. Dette er svaert alvorlig for den enkelte bedrift, men aller mest for den enkelte arbeidstaker. Med et slikt bakteppe er det komplett uforståelig at regjeringen mener at en stor skatteøkning for naeringslivet er riktig medisin her og nå.
Forutsigbarhet er kanskje kjedelig, men det funker – spesielt i krisetider. I Hurdalsplattformen lovet Arbeiderpartiet og Senterpartiet et forutsigbart skatte- og avgiftssystem til bedriftene. Et løfte de dessverre løper fra ved første anledning. Regjeringen har overrasket partene i naeringslivet blant annet ved å foreslå en ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekt over 750.000 kroner. Dette er i realiteten en avgift på kompetanse og erfaring, og rammer en rekke kunnskapsbedrifter i Stavanger regionen.
Høye strømpriser
Naeringslivet i Stavanger-regionen står overfor to hovedutfordringer – vedvarende høye strømpriser og mangel på kompetanse og arbeidskraft. Regjeringens avgift på kunnskap og kompetanse kommer på toppen av et allerede utfordrende kostnadsbilde. Mens naeringslivet roper etter tilstrekkelige støttetiltak, svarer regjeringen med å sende en ekstraregning på mange milliarder til norsk naeringsliv.
Ifølge en EU-rapport er Norge det landet i Europa som har størst gap mellom etterspurt arbeidskraft og tilgjengelig kompetanse. Da gir det ikke mening at regjeringen vil gjøre det dyrere for bedriftene å tilegne seg nødvendig kompetanse. Det vil begrense både utvikling og helt nødvendig omstilling.
Arbeid er en forutsetning for velferd – både for den enkelte arbeidstaker, men også for vår felles velferd. Vi trenger at flere står i arbeid lenger. Derfor er det problematisk at regjeringen foreslår en avgiftsøkning som kan gjøre eldre arbeidstakere mindre attraktive. Hvis man legger til grunn at lønnsnivået er lavere i starten enn i slutten av en yrkeskarriere, vil regjeringens forslag om ekstra arbeidsgiveravgift bidra til å presse eldre arbeidstakere ut av arbeidslivet før tiden. I et presset kostnadsbilde vil det for bedriftene vaere mer lønnsomt å hente inn yngre arbeidstakere fremfor å satse på eldre. Tilsvarende resonnement gjelder også hvis bedriften må redusere antall ansatte.
Svaert bekymringsfullt
Ap og Sp har i flere måneder spunnet historien om et stramt statsbudsjett. Det er imidlertid noe alvorlig feil med historiefortellingen. Det eneste som er «stramt» i statsbudsjettet er de enorme skatteøkningene. Forslaget om en ekstra arbeidsgiveravgift er et av flere eksempler på at alle skal på dugnad – med unntak av staten. Fremfor å redusere offentlig pengebruk sender regjeringen en skatteregning på 47 milliarder til bedriftene. Dette er svaert bekymringsfullt når det er bedriftene som representerer arbeidsplasser, omstilling og utvikling.
Når regjeringen innfører en helt ny måte å drive politikk på med skatteendringer uten utredning, som innføres naermest over natten og med tilbakevirkende kraft, blir også politisk risiko noe vi må forholde oss til i et stabilt og forutsigbart land som Norge. Å sende regningen videre til privat sektor er ikke en «reform» som kan redde statsbudsjettet og velferden i fremtiden. Vi trenger en politisk ledelse som forstår at vi må skape før vi kan skatte.
Og vi trenger at flere, ikke faerre, jobber bidrar til statsbudsjettet.
Forslaget om en ekstra arbeidsgiveravgift er et av flere eksempler på at alle skal på dugnad – med unntak av staten.