Han fant Y-kromosomet på strømpebuksen
HAUGESUND: Påtalemyndighetens kronbevis ble funnet i Østerrike. Forsvarerne mener at det ikke kan fastslås med sikkerhet at Y-kromosomet faktisk er tiltaltes.
Professor Walther Parson var den som hadde ansvaret for DNAanalysene som ga politiet det store gjennombruddet i Birgitte Tengs-saken i 2019.
På laboratoriet ved det rettsmedisinske instituttet GMI i Innsbruck i Østerrike ble det i prøven som var tatt fra strømpebuksen til Tengs, funnet 0,36 nanogram menneskelig DNA. 0,006 nanogram stammet fra en mann, og det skulle vise seg å inneholde et Y-kromosom.
Et nanogram er en milliarddels gram.
I går fikk Haugaland og Sunnhordland tingrett en grunnleggende innføring i hvordan analysearbeidet i Innsbruck foregår, og hva DNA, Y-kromosom og mitokondrielt DNA er.
Ved hjelp av to engelsk-tolker og en tysk-tolk prøvde Parson å forenkle og forklare, slik at det skulle bli mulig for retten å forstå et svaert komplisert tema.
Funnet av Y-kromosomet like under linningen på strømpebuksen er påtalemyndighetens kronbevis, og det eneste som kan føre til en fellende dom.
Greier forsvarerne til den tiltalte 52-åringen å så tilstrekkelig tvil rundt dette beviset, skal han frifinnes og regnes som uskyldig.
Samsvarte med far og mor
Et Y-kromosom er ikke et fullverdig DNA. Bare menn har Y-kromosomer, og alle arver i utgangspunktet den samme profilen som sine forfedre. Mange kan ha den samme Y-profilen, og derfor regnes normalt ikke et slikt funn som identifiserende.
Parson viste retten hvilke resultater han fikk da han søkte i databaser over Y-profiler i Norge og Europa, alt etter hvor mange markører av Y-kromosomet han søkte med.
Instituttet i Østerrike greide å identifisere 29 markører på Ykromosomet. Da Parson søkte i databasen med 23 og 25 markører, var det ingen treff i Norge. Men den norske delen av databasen inneholdt bare i overkant av 1500 profiler, og Parson fikk ett treff da han søkte med 17 markører.
Senere ble det påvist at det hadde skjedd en sjelden mutasjon mellom tiltalte og hans far, og politiet har ikke funnet en lignende Y-profil i slekten hans. Påtalemyndigheten mener derfor at Y-kromosomet på strømpebuksen stammer fra tiltalte.
I prøven fra strømpebuksen fant også Parson mitokondrielt DNA (mtDNA) som på en rekke markører samsvarte med tiltaltes profil. MtDNA arves utelukkende i morslinjen, og er lik i generasjoner hvis ikke det skjer mutasjoner. Den delvise mtDNA-profilen identifiserer ikke tiltalte, men den utelukker heller ikke at det var hans DNA som ble funnet på Tengs’ strømpebukse.
Et tredje bidrag
Parson fortalte også om et tredje bidrag funnet i prøven, spor av noe som ikke kan knyttes til verken tiltalte eller Tengs. Men signalene var så svake at de ikke ga noe resultat. Det kan derfor skyldes bakgrunnsstøy i prøven.
Advokat Stian Kristensen, tiltaltes ene forsvarer, mener det ikke kan utelukkes at det finnes minst en annen mann med den samme Y-profilen som tiltalte.
– Dere vil bestride at Y-kromosomet er identisk med tiltaltes?
– Om det faktisk er identifiserende, må retten vurdere. Vi har noen spørsmål til statistikken som er brukt. Per definisjon er det ikke identifiserende. Hvis en 25-åring fra Haugesund kjører rundt i en rød bil, vil det i verden vaere usannsynlig, statistisk sett. Han vil ikke vise igjen. I en statistikk over Rogaland, ville det vaert noe annet.
– Men politiet har undersøkt hele slekten til tiltalte, og ikke funnet noen med samme Y-profil?
– Jo, men slekten hans kommer fra andre steder i landet også, og ingen har kontroll på eventuelle løsunger gjennom historien. Jeg er ikke så sikker på at mutasjonen er så sjelden som påtalemyndigheten vil ha det til, sier Kristensen til Aftenbladet.
Advokaten mener at Parson i retten ikke kunne utelukke at det tredje bidraget i prøven kan stamme fra en person som kan ha brakt tiltaltes DNA til strømpebuksen til Tengs.
Det er statsadvokat Thale Thomseth, en av aktorene, uenig i.
– Parson avviste at dette kunne komme fra en tredjeperson. Han sa at dette skyldtes bakgrunnsstøy.
– Hvor sikre er dere på at Ykromosomet faktisk er tiltaltes?
– Det er vi sikre på. Vi har en matematiker som skal forklare seg om dette. Vi har også hatt et slektsprosjekt, og resultatet av dette gjør at vi kan vaere sikre. I dag har vi fått forklart at DNA-et som er funnet, er forenlig med tiltalte, både i hans morsslekt og farsslekt, sier Thomseth.
Statsadvokat Nina Grande spurte Parson i retten om han ville ha funnet DNA fra en tredjeperson i prøven dersom Y-kromosomet ble avsatt av andre enn donoren selv.
– Det kan jeg ikke svare på. Det avhenger av situasjon og materiale, og hvor mye DNA denne tredjepersonen vanligvis avgir. Dette varierer fra person til person, svarte Parson.
Onsdag vitnet de to norske sakkyndige, Bente Mevåg og Gro Bjørnstad fra Rettsmedisinsk institutt i Oslo (RMI). De kunne ikke bekrefte at Y-kromosomet ble funnet i blod fra Birgitte Tengs, og heller ikke utelukke at det havnet på strømpebuksen på andre tidspunkt enn da drapet ble begått.