Demokratiet er på tilbakegang i verden
STOCKHOLM: Halvparten av verdens demokratier er i tilbakegang, ifølge en ny rapport. Forfatterne er spesielt bekymret for situasjonen i USA.
Rapport:
I løpet av 2021 forsvant to av verdens demokratier, Myanmar og Tunisia. Samme år kom USA på listen over demokratier i forfall, en liste som i år også består av
Ungarn, Polen, Brasil, Mauritius og El Salvador.
Listen består av de landene i verden der demokratiet anses å vaere mest truet.
Rapporten viser også at over dobbelt så mange land beveger seg i en mer autoritaer retning enn antallet som beveger seg mot mer demokrati.
Over to tredeler av verdens befolkning lever nå i land med autoritaere regimer eller i demokratier som er i tilbakegang.
– Vi ser usedvanlig sterk motvind for demokratiet nå, sier generalsekretaer Kevin CasasZamora i International IDEA, den
India,
Stockholm-baserte organisasjonen som har laget rapporten.
Ifølge Casas-Zamora forsterkes den negative utviklingen av den økonomiske krisen i kjølvannet av koronapandemien, samt kraftig inflasjon og energikrise knyttet til krigen i Ukraina.
Utviklingen gjør seg gjeldende på flere måter.
– Det kan vaere at troverdigheten til valgene blir utfordret. Det kan vaere at rettssystemet er under angrep. Det kan vaere at borgernes frihet blir innskrenket, sier Casas-Zamora.
At tilliten til demokrati som styringsform forvitrer samtidig som mange opplever dårligere levekår, kan ramme demokratiers evne til å innfri borgernes forventninger, ifølge rapporten.
Dermed kan det i noen land bli nødvendig å «reforhandle samfunnskontrakten» i forbindelse med at populister vinner terreng og faerre tror at demokratiet er svaret på ulike samfunnsproblemer.
Uro for USA
I USA knyttes forfallet til økt polarisering, disfunksjonelle institusjoner og trusler mot borgerrettigheter.
– Jeg er svaert bekymret for det vi ser i USA. Det er nå ganske klart at feberen ikke ga seg med valget av en ny regjering, sier CasasZamora, som peker på en kraftig og rask økning i polariseringen, samt forsøkene på å undergrave valgresultatene uten bevis for at det har foregått valgfusk.
Han viser også til at USA har tatt tydelige steg tilbake når det blant annet gjelder rettighetene til seksuelle minoriteter og abortrettigheter, noe han mener er oppsiktsvekkende ettersom dette er motsatt av hva som skjer i de fleste andre land.
Mer undertrykkelse
Rapporten omfatter 173 land.
Blant dem er 104 demokratier, og i 52 av disse er styreformen i tilbakegang.
Samtidig anslås det at 27 land beveger seg mot en mer autoritaer styreform, mens kun 13 beveger seg mot mer demokrati.
Nesten alle verdens autoritaere regimer anslås å ha blitt mer undertrykkende i 2022. Aller verst er situasjonen i Afghanistan, Belarus, Kambodsja, Komorene og Nicaragua, der utviklingen beskrives som «en bred tilbakegang».
I Asia, der kun 54 prosent av befolkningen lever i et demokrati, har autoritaere regimer festet sitt grep om makten, mens det i Afrika er mer tegn til «motstandsdyktighet», til tross for at kontinentet opplever et vell av utfordringer.
Regionen som regnes som «den mest autoritaere i verden», er imidlertid Midtøsten, der det ti år etter den såkalte arabiske våren kun finnes tre demokratier: Israel, Irak og Libanon.
I ubalanse
I Europa har nesten halvparten av demokratiene, det vil si 17 land, opplevd demokratisk forvitring de fem siste årene.
– Demokratier sliter med å skape balanse i en situasjon som preges av ustabilitet og bekymringer, mens populister fortsetter å vinne terreng rundt omkring i verden samtidig som demokratisk innovasjon og vekst stagnerer eller minsker, heter det i rapporten.
Kevin Casas-Zamora mener at spørsmålet om demokrati er blitt et «brennhett tema i vår tid» etter at systemet har «vaklet» de 20 siste årene.
Men det er også noen lyspunkter. Her nevner han blant annet unge klimaaktivister som krever handling fra politikerne, og iranere som har våget seg ut på gatene med risiko for eget liv for å protestere mot det sjiamuslimske presteregimet.
– Så det er noen få lyspunkter, men alt i alt er utviklingen svaert dyster, sier Kevin Casas-Zamora.
Nesten alle verdens autoritaere regimer anslås å ha blitt mer undertrykkende i 2022.