Har satt prislapp på Akropolis-visjonen

STAVANGER: Helt nye beregninger viser at nytt teater og nytt museum i Stavanger kan koste et sted mellom 3,4 og 4,3 milliarder kroner.

Prislappen er et av flere elementer i konseptvalgutredningen som neste uke sendes ut til politiske behandling i Stavanger kommune.

Dette er første gang det gjøres en realistisk analyse av investeringskostnadene i Akropolisvisjonen.

Det nye regnestykket er utført av økonomieksperter ved Oslo Economics i høst, i samarbeid med prosjektgruppen i Stavanger kommune.

Endelig investeringsbeløp avhenger av hvilket utbyggingsalternativ som velges av politikerne. Den administrative styringsgruppen, som består av representanter fra Rogaland Teater, Museum Stavanger, kommunen og fylkeskommunen, anbefaler alternativet som har en estimert investeringskostnad på 3,4 milliarder kroner.

Største kulturløft

Da er det lagt opp til nøkterne, men solide bygg. Kvadratmeterprisen er på nivå med sammenlignbare kulturinstitusjoner andre steder i landet.

Det dyreste alternativet i konseptutredningen er estimert til 4,3 milliarder kroner.

Det vil gjøre Akropolis-visjonen til det største kulturløftet i regionen på kanskje 100 år. Til sammenligning kostet Bjergstedvisjonen, med nytt konserthus, ny kulturskole, ny videregående skole, oppgradering av Kuppelhallen med mer, om lag 2 milliarder kroner.

Anbefalingen fra den administrative styringsgruppen betyr at det blir en samlet utbygging av Teater og Stavanger Museum på Kannikhøyden.

Utbyggingen innebaerer et stort nybygg inntil de historiske anleggene på østsiden av Stavanger museum, i parkområdet som vender mot Lagårdsveien.

Bevarer byggene

Den anbefalte løsningen gjør det mulig å beholde den eldste delen av dagens teater, Teaterhallen og hovedbygningen til Stavanger museum. Forutsetningen er at at fylkeskommunens tre bygg på andre siden av veien for museet tas i bruk og at Pennalet, scenetårn og senere tiårs tilbygg blir revet for å gjøre plass til nye scener, produksjonslokaler, samlingsforvaltning, magasiner og en hensiktsmessig logistikk.

Ved å fjerne Pennalet vil det – på solsiden av Stavanger museum – kunne etableres et nytt parkanlegg som kan knyttes sammen med fylkesparken.

Anbefalingen legger også til grunn at museumsverkstedet flytter ut og blir samlet med andre verksteder i Låven på Ledaal.

Tidlig i prosessen meldte institusjonene inn samlet arealbehov på om lag 32.000 kvadratmeter. I det anbefalte forslaget ligger det inne cirka 25.000 kvadratmeter.

Både museumsdirektør Siri Aavitsland og teatersjef Glenn André Kaada sa at de helhjertet støtter det anbefalte konseptet under en befaring som Kommunalutvalget hadde i kulturinstitusjonene onsdag.

Kultursjef Kristina EhrenbergRasmussen er begeistret for det anbefalte konseptet.

– Dette konseptet vil ivareta både kulturinstitusjonene sine behov, og samtidig gi publikum en ny kulturell møteplass for store kunstneriske og kulturelle opplevelser. Det innebaerer et felles bygg for teateret og museet, det gir både sambruk, men ikke minst nye muligheter for samarbeid. Dette vil gi et stort løft for Rogaland Teater og Museum Stavanger og vil gi de muligheten til å bety enda mer for flere av våre og regionens innbyggere, sier kultursjefen.

Skal kna i prosjektet

Da Kommunalutvalget i høst vedtok å bevare den eldste delen av Rogaland Teater, uttrykte direktør Leidulf Skjørestad en viss bekymring for om det ville vaere mulig å få gjennomført prosjektet under den betingelsen.

– Jeg er veldig glad for at konseptvalgutredningen viser at det er mulig å få til en felles utbygging på eksisterende tomter, sier direktøren for bymiljø og utbygging i Stavanger kommune.

Han understreker at det fortsatt skal knas mye i prosjektet, blant annet for å gjøre kostnadsestimatene enda sikrere. Det vil også jobbes for å se om det er mulig å redusere arealbehovet ytterligere med tanke på å få ned investeringskostnadene.

Dette blir droppet

Den

administrative

styringsRogaland

gruppen vil ikke anbefale å jobbe videre med et konsept der hovedfunksjonene for teater og museum flyttes ut av Kannikhøyden. Selv om det kan gi større arealer, vil det gi vesentlig høyere investeringsog driftskostnader.

Styringsgruppen fraråder på det sterkeste nullalternativet, som er å utsette oppgraderingen av teateret og museet. Teateret risikerer driftsstans om ikke brannsikkerheten og ventilasjonen utbedres. Dessuten går mangel på plass utover kvaliteten og omfanget på formidlingen både i teateret og museet.

De nye beløpene vil vaere en del av den foreløpige søknaden som sendes Kulturdepartementet innen nyttår.

Før den tid må saken innom kulturpolitikerne i Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog. Det skjer på et ekstraordinaert møte 16. desember. Tre dager senere er det politisk behandling i Kommunalutvalget.

På nyåret vil saken bli behandlet både i kommunestyret og fylkestinget. Vedtakene der vil bli ettersendt Kulturdepartementet.

I den endelige søknaden må det legges fram en realistisk plan for finansiering. Hovedregelen er at staten dekker inntil en tredjedel av investeringskostnadene til nasjonale kulturbygg. Det vil i så fall bety at et betydelig beløp må dekkes lokalt; av Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune og eventuelle private bidragsytere.

Det er ventet at kommunen og fylket på nyåret forhandler fram en avtale om fordelingsnøkkelen.

Det er en forventning om et betydelig statlig bidrag når to institusjoner samles til et felles prosjekt. Så vil det bli et politisk spørsmål om staten skal påta seg et større ansvar. Viktigste argument er at staten eier 67 prosent av Rogaland Teater og står for to tredjedeler av tilskuddet til drift.

Det er også verdt å nevne at kulturministeren i forslag til statsbudsjett for 2023 påpeker den geografiske skjevdelingen som har vaert i tildelingen til nasjonale kulturbygg de ti siste årene. Statsråden konstaterer at Oslo og Bergen har stukket av med det aller meste av midler fra ordningen.

«Regjeringen tar sikte på en bredere geografisk fordeling av prosjekter i årene framover» heter det i budsjettforslaget.

Familie- og kulturkomiteen på Stortinget legger fram sin innstilling til neste års statsbudsjett trolig 9. desember. Aftenbladet er kjent med at det jobbes for å få inn Akropolis-visjonen som et element i tekstdelen av statsbudsjettet. Det betyr at det ikke vil komme penger til prosjektet neste år, men muligens positiv omtale.

Komiteen har tidligere uttalt seg positiv til prosjektet, men hadde ikke noen kommentarer med i budsjettet for 2022.