I bunn ligger hatet

FOTBALL: VM-kampen mellom Sveits og Serbia ripper opp i gamle krangler.

Historien handler ikke bare om VM-avansement når Sveits og Serbia møtes i siste gruppespillskamp i dag, men også hat.

Sveits-stjernene Granit Xhaka og Xherdan Shaqiri har begge kosovoalbanske røtter. Serbia har aldri anerkjent Kosovo som selvstendig stat, etter at landet løsrev seg fra Serbia i 2008.

Minnene fra Balkan-krigene på 90-tallet utløser fortsatt sterke følelser. VM-historien har vist hvordan konflikten kan spre seg til fotballbanen.

Nå kan det skje igjen.

Bøtelagt

Sveits og Serbia møttes også i forrige VM.

Én scoring hver av Xhaka og Shaqiri sørget for 2–1-seier. Begge feiret ved å lage en ørn med hendene. Ørnen er et albansk nasjonalsymbol og er på landets flagg.

– Motstanderne mine interesserte meg ikke i det hele tatt. Det var for mitt folk, sa Xhaka etterpå.

Både han og Shaqiri er oppvokst i Sveits, men har aldri lagt skjul på sine kosovoalbanske røtter.

Fifa bøtela dem naermere 100.000 kroner hver for feiringene. Da startet Albanias statsminister en innsamlingsaksjon for å betale bøtene.

Og mens kosovoalbanerne feiret Sveits’ seier som sin egen, var det sinne i Serbia. Da Liverpool og Shaqiri skulle spille Champions League-kamp i Serbia noen måneder senere, var ikke midtbanespilleren med.

Liverpool-manager Jürgen Klopp sa at det ikke var av sikkerhetsgrunner, men innrømmet likevel at det lå mer enn sportslige hensyn bak vurderingen.

En konflikt som ikke forsvinner

På 90-tallet løsrev land etter land seg fra Jugoslavia. Det resulterte i en rekke blodige konflikter. Mot slutten av årtusenet var Serbia og Montenegro de to gjenvaerende republikkene, med Kosovo underlagt som en serbisk provins.

Mange serbere ser på Kosovo som Serbias fødested. Blant de 1,8 millioner menneskene som bor i dagens Kosovo, er 92 prosent albanere.

Gjennom hele 90-tallet jobbet kosovoalbanerne for selvstendighet, først ved forsøk på forhandlinger og ikkevoldelige midler. Da dette ikke lyktes, etablerte radikale albanere en frigjøringshaer. Lederne i det som var igjen av Jugoslavia, slo hardt tilbake. Det nøyaktige dødstallet er noe uklart, men de fleste kilder anslår at over 13.000 døde eller er savnet, flesteparten av disse kosovoalbanere.

I 1999 grep Nato inn ved å bombe flere mål i Serbia og Montenegro. Det førte til at de jugoslaviske styrkene ble trukket ut av Kosovo. Ni år senere erklaerte landet seg uavhengig, men er aldri blitt anerkjent av Serbia.

Og den dag i dag gjør gammelt hat seg fortsatt gjeldende – også i fotball-VM.

– Spørsmålet om Kosovo og Serbia går aldri vekk. Da er det veldig naturlig at det får utslag også i fotballen, som tross alt er den viktigste prestisjesporten. Den får frem disse følelsene på godt og vondt, sier professor Jo Jakobsen ved NTNU.

Han har forsket bredt på internasjonal politikk, i tillegg ser han mye fotball og er svaert interessert i hvordan de større konfliktlinjene kommer til syne også i sporten.

– Det bor rundt 200.000 kosovoalbanere i Sveits, med Xhaka og Shaqiri som de mest profilerte av disse. Det ble så mye bråk da de markerte sist, så jeg tror ikke de gjør noe slikt på nytt. Men at det kan bli en kamp farget av nasjonalismen og territorieproblematikken, det tror jeg.

Flaggkontrovers

Episoden fra 2018-VM er selvfølgelig blitt dratt opp i forkant av fredagens avgjørende kamp. Men

også i Qatar har det skjedd ting som har økt temperaturen.

Før den første gruppespillskampen, mot Brasil, hadde Serbia-spillerne hengt opp et flagg i garderoben. Det viste et kart av Serbia, men med Kosovo som en del av landet. På flagget sto også slagordene «No Surrender».

Da bilder av det havnet på nett, utløste det sinne i Kosovo.

– Det er skammelige bilder fra Serbias garderobe. Det viser en hateful, fremmedfiendtlig beskjed og et budskap om folkemord mot Kosovo og utnytter VM som plattform, skrev Kosovos kulturminister Hajrulla Çeku på Twitter.

Fifa åpnet disiplinaersak mot Serbia forrige uke. Da landslagssjef Dragan Stojković ble spurt om hendelsen av AFP nylig, svarte han «ingen kommentar».

Jo Jakobsen mener det er naturlig å tenke at flaggpåfunnet representerer den serbiske mentaliteten. Fra vestlig hold ble Nato-bombingen i 1999 sett på som en frigjøringskrig. I Serbia sees det på som en angrepskrig og et brudd på folkeretten.

– Noen av spillerne husker nok det ganske godt, sier Jakobsen.

Han tror ikke noen nye hendelser i fredagens kamp har potensial til å utløse noe voldsomt.

– Den viktigste grunnen til det er at USA og Nato fortsatt har fredsbevarende styrker i området. Det er det som til syvende og sist får partene til å unngå vaepnet strid.

Andre kilder: BBC, AP