– Maks 18 personer kan ha det samme Ykromosomet
HAUGESUND: Med 99 prosent sikkerhet er det 18 eller faerre menn i hele verden med samme Y-profil som tiltalte, fastslo den danske matematikeren Mikkel Meyer Andersen i retten.
Bevisførselen rundt DNA-beviset i Birgitte Tengs-saken fortsatte i Haugaland og Sunnhordland tingrett i går.
Den danske matematikeren og statistikeren Mikkel Meyer Andersen ble i fjor engasjert av politiet for å regne på sannsynligheten for at andre menn har det samme Y-kromosomet som tiltalte. Som kjent er Y-kromosomet som ble funnet på strømpebuksen til Birgitte Tengs, helt likt tiltaltes.
I utgangspunktet arver sønner Y-kromosomet uforandret fra sine fedre. Men mellom tiltalte og hans far skjedde det en endring, en mutasjon, noe som ga tiltalte et Y-kromosom som ikke ligner de andre mennene i slekten hans, etter politiets undersøkelser.
– Hovedkonklusjonen min er at med 99 prosent sikkerhet er det 18 eller faerre menn med denne Y-profilen i verdens befolkning. Det er mye større sannsynlighet for at Y-DNA-et funnet i denne saken, er fra tiltalte enn fra en tilfeldig person, sa Andersen da han vitnet i retten.
Statsadvokat Thale Thomseth, en av aktorene, spurte Andersen om de andre personene som potensielt kan ha den samme Yprofilen, da vil vaere i samme farsslekt.
– Ja, svarte Andersen.
Sjelden Y-profil
Mutasjonen som skjedde mellom tiltalte og faren, gjør at hans Yprofil er sjeldnere enn faren og brødrenes.
– Y-kromosomet som ble funnet i denne saken, er veldig sjelden i verdens befolkning. Det er 17,6 ganger mer sannsynlig at man får en mutasjon i en annen markør enn den mutasjonen som skjedde her, sa Andersen.
– Men du kan ikke med full sikkerhet si at det var tiltaltes Ykromosom som ble funnet i denne saken? spurte tiltaltes ene forsvarer, advokat Stian Bråstein.
– Nei, vi statistikere kan aldri si noe helt sikkert, svarte Andersen, og humret.
Det var Arnoud Kal, DNA-analytiker ved det rettsmedisinske instituttet NFI i Nederland, som påviste den sjeldne mutasjonen i tiltaltes Y-profil. Også han vitnet i retten fredag.
Han hadde i tillegg oppdraget med å gjøre nye undersøkelser på hele strømpebuksen til Birgitte Tengs, i utgangspunktet forsøke å finne spor av epitel, altså hudceller og slimhinneceller.
Flere ulike metoder ble brukt, men de ga ikke noe resultat. Det eneste sporet som er funnet, er altså Y-kromosomet fra utklippet som ble gjort like nedenfor linningen på strømpebuksen i 1996.
Rettens leder, tingrettsdommer Arne Vikse, spurte Kal om han kunne si noe om sannsynligheten for at en gjerningsmann avsetter eget DNA hvis han har offerets blod på fingrene.
– Generelt sett, hvis noen har blod på hendene og tar i et klesplagg, vil det vaere en mulighet for at blod blir overført, men også hudceller. Det er avhengig av mengden blod på hendene, kraften på berøringen og varigheten av kontakten, sa Kal.
Tipptipptipptippoldefar
Politiet har under etterforskningen av drapssaken kartlagt alle menn i farsslekten til tiltalte, helt tilbake til 1700-tallet, for å få oversikt over Y-kromosomene og hvilke mannlige slektninger som kan ha vaert på Karmøy i tiden rundt da drapet skjedde.
Politioverbetjent Erik Solheim fra Kripos fortalte i retten at politiet tok utgangspunkt i en stamfar fra Tolga i Østerdalen som ble født i 1714. Han er tiltaltes tipptipptipptippoldefar.
Mandatet var å kartlegge alle mannlige etterkommere fra denne stamfaren som i 1995 var i live og over 15 år.
Politiet fikk hjelp av sju slektsgranskere, og det ble brukt en rekke kilder, deriblant kirkebøker, som fra rundt 1730 ble vanlig de fleste steder i landet.
– Men også i kirkebøkene kan det ha vaert feil. Vi vet at mye av informasjonen ble gitt muntlig til kirkene, og at de ikke alltid ble kontrollert. En annen utfordring har vaert tilfeller der barn er født utenfor ekteskapet. Ifølge belgisk og svensk forskning fra 2016 og 2022 har mellom 1 til 3 prosent av oss en annen far enn den vi tror, sa Solheim.
Etterkommere fra stamfaren i Østerdalen flyttet på seg i 1865, først til Nord-Norge, og deretter til USA og flere andre steder i Norge, blant annet Karmøy.
– I underkant av 400 menn er i direkte linje fra stamfar. 170 var i live i 1995. 64 av dem var bosatt i Norge i 95, hvorav 42 av disse er i live i dag. Kun fem mannlige etterkommere, inkludert tiltalte, bodde på Karmøy i 1995, sa Solheim.
38 av etterkommerne er avhørt om sin tilknytning til Karmøy, om kjennskap til slekten og eventuelle besøk. 40 har avgitt DNAprøver, og ingen av dem hadde samme Y-profil som tiltalte.