Livstidsstraff uten mulighet for benådning?

ASYL: Familien Johnson Collin, som har sittet i kirkeasyl på Finnsnes i Troms i mer enn åtte år, skal endelig få oppholdstillatelse i Norge på humanitaert grunnlag. Det er en god og gledelig nyhet og virkelig på tide!

Men i Norge sitter flere asylsøkere fastlåst i en limbo-tilvaerelse som ligner fengsel, i både 10, 15 og mer enn 20 år, uten utsikt til benådning. Eritreeren Yemane Teferi var en av disse.

Som ung deltok Yemane i en eritreisk frigjøringsbevegelse, men han ble avslørt og måtte flykte. Men han oppnådde aldri verken trygghet eller frihet. I mer enn 24 år var han på diverse asylmottak, først i Sverige, så i Norge. Han var en mild, rolig og reflektert mann som aldri gjorde noe galt. Plaget med konstant stress, hodepine, depresjoner, uten rett til å få legehjelp (bare hvis det er akutt – slik er norske regler). Henvist til passivitet – uten rett til å jobbe eller gå på skole.

Fastlåst limbo-tilvaerelse

«Dette livet mitt er som husarrest», sa han. Uten rettergang og dom ble han sittende i dette fengselet – et helvete av en fastlåst limbo-tilvaerelse – på livstid. Hans støttespillere forberedte rettssak mot staten, men kroppen til Yemane klarte ikke mer. Han døde 8. januar 2016.

I et av vårt lands asylmottak sitter en eldre kvinne som jeg her vil kalle «Anna». Hun har bodd på asylmottak i over 20 år – det vil si i «husarrest», som Yemane. Hennes helsetilstand er alvorlig. Vi er sterkt bekymret for henne nå. Hun har som Yemane, mistet håpet – hvor lenge kan man leve slik?

Tilvaerelsen i limbo er verre enn fengselsstraff. Kriminelle voldsforbrytere får maksimalt 21 år med mulighet for tidligere benådning. Vår venninne «Anna» har allerede sonet maksimumsstraffen og mer til. Er det kun døden som kan benåde henne?

Knust håp og fortvilelse

Bare 24 personer har fått oppholdstillatelse med fulle rettigheter etter engangsløsningen for eldre ureturnerbare. Resultatet er gledelig for de få, men for det store flertallet er tilvaerelsen i limbo/husarrest uforandret – bare i enda større grad preget av knust håp og fortvilelse. 42 har fått oppholdstillatelse med begrensninger. Utlendingsnemnda (UNE) har valgt å ikke vise skjønn og holder regelverket opp foran seg.

Vi har følgende krav til regjeringen og utlendingsmyndighetene: Engangsløsningen må utvides. Regelverket må endres.

Asylsøkere fastlåst i limbo må få oppholdstillatelse når de har vaert fem år i landet uavhengig av hvor gamle de er. Best og enklest: Gi amnesti for asylsøkere som har vaert mer enn fem år i landet. Det er en liten gruppe, og et amnesti vil ikke gi noen signaleffekt.