Når alt går til helsike
SERIE: Anton vil bare se en pupp i det herrens år 2140. Da bryter et mørkt, men mildt helsike løs.
«Kuppel 16»
Fremtidsdrama i ti episoder på 20–25 min. på NRK. Serieskaper: Thomas Seeberg Torjussen. Med: Johannes Blumenthal, Flo Fagerli, Edith Haagenrud-Sande, Julian Johannes Stormyhr-Tornello.
På 90-tallet, da jeg var i målgruppen for ungdomsserier, mener jeg å huske at de alltid handlet om det samme. Mor og far var skilt, ungdommene hadde det vondt, gjorde opprør, drakk øl, begynte med narkotika og i ytterste konsekvens begynte å høre på veldig høy musikk. Spol frem til i dag, og skilsmisser og knark er byttet ut med miljøtrusselen og livet etter den økologiske kollapsen. I «Kuppel 16» er vi akkurat der, midt i dystopien.
Anton (Johannes Blumenthal) er 16 år og vil bare se en pupp. Det får han ikke, for han har levd hele sitt liv i en kuppel, i et vernet overklassesamfunn der folk lever kjernesunne liv i yoga-komfort, omgitt av planter og teknologi. De voksne har bestemt at Anton skal vaere et barn til han er 25.
Anton er en fin fyr, forvirret av puberteten og isolasjonen blant privilegerte foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tipp-tippoldeforeldre i kuppelen. Pandemier, ekstremvaer, forurensing og sosial uro er noe som skjer med de klanene som bor utenfor. Anton lever – bokstavelig talt – i en boble, helt til han får muligheten til å se en pupp.
Så blir det plutselig bensin i raketten, hvis det er lov å si.
Romeo og Julie
Utenfor kuppelen bor Emma (Flo Fagerli). Hun er også 16 og tilhører en klan sammensatt av familien og venner av familien. Moren til Emma (Andrea Braein Hovig) jobber som kokk inne i kuplene. Emma drømmer litt om kuppelen. Anton drømmer om å komme ut av kuppelen. Romeo og Julie? Oh, jess.
Serien tar et par snarveier, for framgangens skyld. Greit nok. Selve sci-fi-en har vi sett mer fancy og spektakulaer andre steder. Denne historien diller lite med dingsene og framtidsbildene. Den begraver seg heller i konfliktene, i problemene rundt overvåking, polarisering, klassedeling, deep fakes, privilegier, segregering, identitet og «oss» og «dem». I midten ble Anton og Emma stående, to forvirra, nysgjerrige, fine folk som både skal vaere forsvarere for seg selv, sitt og sine, de skal vaere fredsbevarende styrker og de skal drive opprør på hver sin kant. Men mest av alt skal de finne hverandre i en verden som er både kronisk urettferdig, farlig, potensielt voldsom og veldig komplisert. Det er for eksempel sterke voksenkrefter på begge sider som vil bruke de unge for å tjene egne interesser.
Kjedelig framtid
Tross alt dette er «Kuppel 16» er mild serie med tanke på det dystopiske utgangspunktet. Serien er flott laget. Bilder, lys, lyd og tempoet i klippingen er strålende. Den gryende på-tross-av-kjaerlighetshistorien er også godt fortalt. Skuespillerne er jevn over troverdige, saerlig de to hovedrollene. Likevel finner ikke «Kuppel 16» formen skikkelig før det har gått noen episoder. Heller ikke da løsner det helt. Den er litt feig i omgangen med forskjellene på rike og fattige. De farlige er for snille, se snille er for naive og episodene på snaue 25 minutter klarer ikke å etablere dette universet Anton og Emma skal leve i. Folkene i serien forteller at det er krise, men vi ser den nesten ikke. Vi er i helsike, et godt stykke fra helvete. Dystopiske fortellinger har ofte godt av litt humør, noe som bare helt sjelden dukker opp i denne dystre Romeo og Juliefortellingen.
Framtiden er dessuten veldig lik vår tid, pluss noen teknologiske greier her og der. Effekten er at vi får følelsen av at dette handler om oss, om vår framtid, ikke noen andres. Minus: Det framstår som visuelt kjipt og korttenkt. Serien snubler dessuten i at alt er så politisk og pedagogisk korrekt. Den skriker etter noe bøll, litt fandenivoldskhet, noen overraskelser og noe uberegnelig.
Bra folk, fine bilder og gode tilløp altså, men det mangler en del for at «Kuppel 16» skal bli virkelig god.
Serien tar et par snarveier, for framgangens skyld. Greit nok. Selve sci-fien har vi sett mer fancy og spektakulaer andre steder.