Vold, ran og tyverier blant ungdom har økt kraftig
STAVANGER OG RYFYLKE: Ungdomskriminaliteten i Stavanger-distriktet økte i fjor med 26 prosent. Saerlig pekte pilene oppover for voldssaker og tyverisaker, mens narkotikasakene de siste årene har stupt blant ungdom under 18 år.
I 2022 registrerte Stavanger-politiet 643 straffbare forhold der den mistenkte eller siktede gjerningspersonen var under 18 år. Det er en økning på 26 prosent sammenlignet med året før, viser statistikk som Aftenbladet har fått tilgang til.
Statistikken gjelder saker opprettet i driftsenhet Stavanger og Ryfylke i Sør-Vest politidistrikt. Enheten dekker Stavanger, Randaberg, Kvitsøy, Strand, Hjelmeland og Forsand.
44 prosent opp 2018–2022
Hvis narkotikasakene holdes utenfor – ettersom de i stor grad har vaert initiert av politiet selv, og tallene har stupt de siste årene på grunn av politiske signaler og Riksadvokatens brev i april 2021 – trer det fram en tilsynelatende voldsom økning av ungdomskriminaliteten i Stavanger.
For fem år siden, i 2018, var totaltallet 667, altså høyere enn i fjor. Men det var bare 418 uten narkotikalovbrudd. Hvis narkotika-tallene blir tatt bort, var det naermere 200 flere forhold i 2022 enn i 2018, en økning på 44 prosent.
Fra 2018 til 2021 kom ikke antall forhold minus narkotika over 500 noen av de fire årene. Men i fjor bikket det 600.
Statistikken som Aftenbladet har fått, gjelder også ungdommer under 15 år, som er den kriminelle lavalder. De kan ikke straffes.
Ifølge politioverbetjent Torgeir Ekeli på etterretningsavsnittet ved Stavanger politistasjon ble 425 personer under 18 år i fjor mistenkt eller siktet for et lovbrudd i distriktet. Noen ungdommer var derfor involvert i flere saker. Sju personer hadde i fjor status som mistenkt eller siktet i ti eller flere saker.
Vold og trusler
Volds- og trusselsakene er blant dem som peker seg ut i politiets Totalt var det en økning fra 2021 til 2022 på 67 prosent, fra 79 forhold til 132.
I de tre årene 2018–2020 var antallene henholdsvis 97, 98 og 96.
Kroppskrenkelse, den minst alvorlige volden, har det klart høyeste tallet i denne kategorien, med 60 forhold i fjor, noe som var naer en dobling fra året før. Kroppsskade har hatt en halvering, fra 14 i 2021 til 7 i fjor. For fem år siden var tallet 17.
En annen type lovbrudd som peker seg ut, er trusler med kniv eller lignende. Her var det i fjor en sjudobling fra året før, fra to registrerte forhold til 14. Også sammenlignet med årene før var det i 2022 en stor økning. Trusler med skytevåpen var det seks forhold på i fjor, mens det var to i 2019 og null i de andre årene.
Politioverbetjent Erik Håland leder U18-avsnittet, som etterforsker saker der gjerningspersonen er mellom 15 og 18 år. Avsnittet etterforsker også enkelte av sakene mot barn under 15 år.
Det vi ser nå, er at ungdommer i større grad driver med voksenkriminalitet. 40 prosent av de sakene vi jobber med på U18avsnittet, dreier seg om trusler med kniv eller ran. Denne kriminaliteten fantes nesten ikke blant ungdommen for noen år siden, sier Håland.
Politiet har avdekket flere saker der gutter under den kriminelle lavalder har truet jevnaldrende til å kle av seg buksene, filmet dem og deretter spredt det på nettet.
– Sist gang var det en 11-åring som gjorde det, før det en 12åring. De gjør det ikke av andre grunner enn å spre frykt og få makt. Siden de er så unge, blir sakene henlagt, men vi kan inndra telefonene deres hvis de er brukt til en straffbar handling.
Vinning
Det som spiser opp store deler av nedgangen i narkotikasaker, er oppgangen i antallet vinningssaker. Siden 2018 har det vaert økning hvert år, og utgjør derstatistikk. med en tydelig trend. Fra 2018 til 2022 økte antallet vinningssaker fra 126 til 283, tilsvarende 125 prosent.
I alle de siste fem årene utgjør mindre tyveri fra butikk, såkalt nasking, over halvparten av vinningssakene. I fjor var 181 av 283 vinningssaker mindre tyverier fra butikk. I tillegg var det 30 saker på mer alvorlig tyveri fra butikk.
– Mye av økningen på vinning skyldes at jentene har tatt etter guttene. Vi ser det i voksenkriminaliteten også, at kvinnene naermer seg mennene, sier politioverbetjent Håland.
Ran er lagt under vinning i politiets statistikk, selv om det da brukes vold eller trusler når noen blir fratatt verdier.
I fjor registrerte Stavangerpolitiet 21 forhold under ran. Oppgangen fra året før var stor, da det bare var fire. Men i 2019 og 2020 var tallene henholdsvis 22 og 24.
– De unge ranerne går etter gjenstander som telefoner, klaer og sko. Saerlig dyre merkeklaer. Noen ganger for å selge, men også for å bruke klaerne selv, for å få høyere status, sier Håland.
Flere ranssaker og bedragerisaker det siste året er knyttet til Tise-appen, en digital markedsplass for salg av brukte klaer og sko.
– Nylig var det et slikt ran bak svømmehallen i Stavanger sen–
Det vi ser nå, er at ungdommer i større grad driver med voksenkriminalitet. 40 prosent av de sakene vi jobber med på U18-avsnittet, dreier seg om trusler med kniv eller ran.
Erik Håland, politioverbetjent og leder av U18-avsnittet
trum. To gutter på 14 og 16 år hadde avtalt å kjøpe en merkegenser av en annen gutt gjennom Tise. Da de møttes, ble det vist en kniv, og så måtte gutten gi fra seg genseren. De to mistenkte har vaert involvert i to andre ran også, sier politioverbetjenten.
Før jul banket to gutter på 10 og 12 år opp en 12-åring ved teateret etter avtale om kjøp av et belte for 150 kroner. Også det salget var avtalt på Tise.
– Jeg vil råde foreldre til å vaere med hvis barna skal selge noe gjennom netthandel. Tidligere var det en rekke bedragerisaker på Finn.no. Etter at politiet gjorde Finn.no oppmerksom på denne kriminaliteten, ble det tatt grep, slik at det ble vanskeligere å ha falske profiler. Bedragerisakene er nå blitt kraftig redusert på Finn.no.
Håland har nylig vaert i kontakt med Tise, og oppfordret dem til å bedre systemene sine.
– Tise har stilt seg svaert positive til dette.
I fjor høst var det åtte ran på Tasta, to i september og seks i november. Her var gjerningspersonene under den kriminelle lavalder, og det ble satt inn tiltak som har gitt gode resultater.
– Vi hadde en periode 13 saker på Tasta som gikk på knivtrusler, ran og skadeverk. Det ble satt inn tiltak gjennom politiet, barnevernet, uteseksjonen og skolene. Siden begynnelsen av desember har vi ikke hatt noen lignende U15-saker på Tasta, men miljøet blir fortsatt fulgt tett opp, sier Håland.
Narkotika
I kriminalstatistikk er narkotikasaker spesielle. Tallene har aldri sagt noe om omfanget av narkotikabruk, men mest om politiets prioriteringer. Narkotikasaker blir opprettet av politiet selv, siden det ikke finnes noen ofre i strafferettslig forstand, altså fornaermede.
De siste årene har det skjedd store endringer i ruspolitikken og i håndteringen av brukere av narkotika, både i politiet, påtalemyndigheten og domstolene.
9. april 2021 sendte Riksadvokaten et brev til alle landets politidistrikter, der det ble presisert at det ikke finnes lovhjemmel for å ransake eller ta blod- og urinprøver av personer som bare er mistenkt for bruk av illegale rusmidler. Dermed var det heller ikke anledning til å undersøke mobiltelefonen til mistenkte brukere, for eventuelt å kunne spore opp selgere av narkotika.
Det viser igjen i tallene fra Stavanger-politiet.
I 2018 ble det registrert 249 narkotikaforhold med mistenkte eller siktede under 18 år.
I 2019 og 2020 var tallet henholdsvis 170 og 121.
I 2021, det året Riksadvokaten sendte sitt brev, stupte til 43. I 2022 ble det registrert 41 forhold.
Fra 2018 til 2022 gikk antallet narkotikasaker ned med 84 prosent. Rene brukersaker gikk ned fra 181 til 16.
– At så mange faerre ungdommer er blitt tatt for narkotikabruk etter Riksadvokatens brev i april 2021, betyr det at det ble brukt ulovlige metoder av politiet tidligere?
– Nei. Kravet var også da skjellig grunn til mistanke. Men med Riksadvokatens brev ble grensen for når det var riktig å ransake, flyttet, og det ble presisert at mistanke om bruk av narkotika alene ikke var alvorlig nok til at det kunne benyttes tvangsmidler. Politiet har med dette fått redusert mulighetene å avdekke bruk. Når vi ikke kan ransake på mistanke om bruk, eller ta urinprøver, får vi svekket muligheten til å avdekke salgsleddene. Det eneste politiet kan gjøre nå, er å kjøre ungdommen hjem, sier Håland.
– Men da kan vel foreldrene ta tak i problemene i stedet for politiet?
– Ja, og hjelpetilbudene til kommunen har nok fortsatt stor pågang fra foreldre som er bekymret for rusmisbruket til sine barn, men det ligger ikke lenger en anmeldelse eller beviser på bruk fra politiet som utgangspunkt. Dette kan medføre at motivasjonen til ungdommen for erkjennelse av problemet, og gjennomføring av oppfølgningen, er svekket.
Saerlig bruken av cannabis og kokain har økt i omfang, ifølge U18-lederen, som tidligere har jobbet med organisert kriminalitet, deriblant alvorlige narkotikasaker.
Ifølge en undersøkelse publisert av Folkehelseinstituttet (FHI) våren 2021 økte cannabisbruken blant norske 15- og 16-åringer fra midten av 1990-tallet, før det sank det første tiåret på 2000tallet. I årene fram mot 2019 økte bruken igjen, uten at den gikk så høyt som ved tusenårsskiftet. I 2019 oppga 4 prosent at de hadde brukt cannabis den siste måneden, 7,1 prosent det siste året.
Den samme trenden kunne i stor grad ses også for bruken av andre illegale rusmidler. I 2019 oppga 1,6 prosent at de hadde brukt amfetamin det siste året, 1,5 prosent ecstasy og kokain eller LSD.
En undersøkelse publisert av FHI i 2022 viser at bruken av cannabis blant personer mellom 16 og 20 år nådde en topp i 2019, da 14,6 prosent oppga bruk det siste året. I 2021 var prosenttallet nede på 10,9. Bruken av kokain blant personer mellom 16 og 30 år gikk opp fra 2020 til 2021, mens amfetamin og ecstasy gikk ned.
Rapporten Ungdata 2022 viste at narkotikabruken blant ungdom på videregående skole har økt betydelig de siste årene. Ifølge undersøkelsen gikk antallet brukere av cannabis opp med 35 prosent fra 2016. Andelen som hadde brukt andre narkotiske rusmidler det siste året, steg med 160 prosent på seks år.
Seksuallovbrudd
Antallet registrerte seksuallovbrudd med unge gjerningspersoner stupte betydelig fra 2020, det første pandemiåret. Fra 30 og 35 forhold i 2018 og 2019 sankt tallet til 14 i 2020. Så gikk det opp til 19 året etter, før det sank igjen til 14 i fjor.
Politiet registrerte bare ett forhold for voldtekt til samleie i fjor, mens det året før var seks.
Også antallet saker som omhandler befatning med filmer og bilder som seksualiserer barn, har sunket de siste årene. Mens det i 2018 og 2019 var 10 og 11 registrerte forhold, er det i de påfølgende tre pandemiårene registrert fem, seks og seks forhold.
Parken, Tasta, Storhaug og Våland
Aftenbladet har også fått oversikt over hvor i kommunene de straffbare forholdene har skjedd de siste fem årene. Politiet opererer med soner, som er flere enn kommunedeler. Det er vanskelig
å se noen klare trender i tallmaterialet. Noen år er det plutselig store økninger på enkelte typer lovbrudd, noe som ofte kan skyldes at noen få gjerningspersoner har vaert aktive i en periode.
For eksempel var det 20 forhold for skadeverk på Forus øst i 2018, noe som utgjorde en tredel av alle slike lovbrudd blant ungdom i hele kommunen det året. De fire årene etter det har det ikke vaert noen slike hendelser her.
De siste fem årene utmerker Våland seg på narkotikalovbrudd blant ungdom. I 2018 lå denne sonen på topp med 41 forhold, mens Storhaug nord og Parken hadde henholdsvis 30 og 20. I fjor var Storhaug nord på nivå med de fleste andre sonene, med to registrerte forhold. Våland hadde ti, mens Strand nord var øverst med 11, opp fra ett forhold i 2018.
På vinningssaker er det Storsiste haug nord som utmerker seg, med 88 forhold i fjor. Her har tallet steget betydelig etter de siste årene, fra 22 i 2018. Fra 2020 til 2021 steg tallet fra 30 til 83.
Sølvberget og Strand nord har hatt andreplassen på vinning de siste to årene. I fjor ble det registrert 31 forhold i begge sonene. Madlamark var på toppen på vinning i 2019 med 42 forhold, mens det i 2021 var tre og i fjor 19.
Av de 21 forholdene for ran i fjor, stammer bare to fra første halvår. 18 av dem skjedde i de tre
månedene. Åtte av dem er registrert på Ytre Tasta i september og november.
Politisonene Varden og Hundvåg hadde flest forhold for vold i fjor, begge med 14, og begge med stor økning fra året før, henholdsvis fra 0 og 1.
Boganes hadde 13 i 2018, men ingen i de fire årene etter.
Ytre Tasta hadde 13 for vold i fjor, opp fra 1 året før. I 2018 var tallet 0.
De sonene som har ligget jevnt høyest på vold de siste fem årene,
Mye av økningen på vinning skyldes at jentene har tatt etter guttene. Vi ser det i voksenkriminaliteten også, at kvinnene naermer seg mennene.
Erik Håland, politioverbetjent og leder av U18-avsnittet