Fem regler til menn over femti som vil hindre trakassering
TRAKASSERING: Damene har egne regler for å unngå trakassering. Det må menn også ha.
Kristina Renberg er på vei inn i den intellektuelle eliten i Stavanger – med full fart. Nylig målbar hun en bekjents regler for å unngå å bli trakassert av oss menn rundt 50. Regler som burde vaert unødvendige, men ikke er det.
Da jeg leste kommentaren fikk jeg en trang til å bistå i å gjøre dem unødvendige. Mitt bidrag er derfor at vi herrer midt i livet skaffer oss noen regler. Regler som sikrer at vi oppfører oss som folk, spesielt blant yngre kvinner, når vi er ute i profesjonelle sammenhenger.
Regler som også gjelder når vi ikke er på firmafest og ikke er sjefen i rommet, men allikevel er på jobb. Dette er mine nye regler for meg selv, og mitt forslag til mine kolleger i demografien «hvit mann 45-55»
Første regel: Jeg forstår jeg er «han gamlingen», selv om hodet mitt fortsatt er 23 år.
Andre regel: Jeg aksepterer at jeg er ute av trening, jeg tåler mindre alkohol enn jeg tror. Drikk vann.
Tredje regel: Jeg gjør det beste for min kollega, jeg gir ham beskjed når han er teit.
Regel fire: Jeg går litt tidligere hjem, jeg skaper ikke ny business etter 5 drinker uansett.
Regel fem: Jeg forteller samboeren alt jeg gjorde i går kveld, får jeg mye kjeft har jeg neppe oppført meg.
Dette er ikke en mea-culpa sak. Jeg unnskylder ikke min eksistens. Jeg sier ikke at dårlige sjekketriks skal vaere forbudt. Jeg prøver ikke engang å legge meg oppi hva som skjer på Beverly en lørdag kveld. Reglene burde vaere unødvendige – men de er det ikke. Jeg sier ikke at kvinner aldri trakasserer, at kjønnskvotering er løsningen på alt, eller at all flørting på arbeidsplassen er feil.
Alt dette kan vi diskutere en annen dag. Jeg sier bare at profesjonelle settinger kun skal vaere kjipe å delta på for svindlere, overgripere og dem som tråkker på andre. Jeg vil bare at også yngre kvinner skal glede seg til å gå på den semi-obligatoriske nettverkingskvelden, på konferansemiddagen og på hagefestene under ONS. Prisen er at jeg og andre middelaldrende fedre som har passert middagshøyden, må oppføre oss som folk.
Jeg forstår jeg er «han gamlingen», selv om hodet mitt fortsatt er 23 år.