Måneden da krigen snudde
BOK: Andre verdenskrigs vendepunkt mesterlig beskrevet gjennom opplevelsene til 39 som var der da det skjedde.
Peter Englund:
Onde netters drømmer. November 1942 og annen verdenskrigs vendepunkt i 360 korte kapitler. Oversatt av Alexander Leborg. 446 sider. Cappelen Damm
Denne scenen fra en grå, polsk by i november 1942 nektet å slippe taket etter at boken var lest og lukket: En jødisk kvinne baerer et spedbarn tett mot brystet. Hun er forfulgt av en stor SS-mann. Mot henne kommer en annen kvinne, uten den gule stjernen på kåpen. Blikkene møtes, og i et øyeblikk gir den jødiske moren barnet fra seg til den fremmede, uten at forfølgeren merker det. Så blir hun tatt.
Slik kan holocausts veldige drama kondenseres til ett desperat sekund, krigens bestialitet beskrives i ett kort tablå.
Krigen på individnivå
Gjennom 360 knappe kapitler forsøker Peter Englund å fange situasjonen i andre verdenskrig den måneden da vindene snudde, da både Tyskland, Italia og Japan led tap som var de første forvarsler om endelige nederlag. Utgangspunktet hans er at krigens kompleksitet fremtrer tydeligst på individnivå. Der hvor den tradisjonelle historieskrivingen leter etter det overordnete perspektivet, går han tett på 39 av de millionene som fikk sine liv endevendt, og i deprimerende mange tilfeller, ødelagt eller avsluttet, av krigen.
Mosaikken rommer den amerikanske husmoren som bekymrer seg over rasjoneringen av kaffe og sukker, bombeflygeren som etter et tokt mot japanske skip ved Guadalcanal lakonisk skriver i dagboken: «Må ha drept hundrevis», den daglige monotonien i massemyrderiene i Treblinka, der Chil Rajchman, selv jøde, klipper håret av kvinnene eller røsker gulltennene ut av ennå varme lik. Han er en overlever, men også et tidsvitne om den ytterste bestialitet.
Eksperimentell historieskriving
Peter Englund har brukt memoarene, dagbøkene eller biografiene til Rajchman og de andre og klippet sammen deres opplevelser, fra konvoifart i nordishavet til et feltbordell i Burma, fra Nord-Afrikas ørken til Berlins ennå opplyste kafeer. På fabelaktig vis har han benyttet seg av en litteraer pointillisme, hvor det store bildet vokser fram av en myriade små punkt.
Englund skriver i forordet at formen som historieskrivning betraktet, er eksperimentell. Det er nok riktig, men den er ikke unik. Antony Beevor brukte den samme teknikken i «Paris etter frigjøringen. 19441949», Florian Illies har bygget opp både «1913. Århundrets sommer» og «Kjaerlighet i hatets tid» på samme vis, og Peter Englund brukte selv denne formen i «Krigens skjønnhet og sorg», for å nevne noen.
Men historiefortelleren Englund, en av de fremste vi har, gjør mer enn å klippe. Fortellerstemmen hans fyller ut, påpeker uklarheter eller mangler i kildene, omformer dem til hans eget rike og varierte språk (presist og sterkt oversatt til norsk av Alexander Leborg), kommenterer og styrer lesingen. Som i andre av hans bøker, gjemmer det seg også et vell av relevant informasjon i utallige fotnoter. Dette er et samlet og homogent verk, ikke en katalog.
Ubehagelige bilder
Boken har også en lang rekke bilder, mange svaert ubehagelige. Men bortsett fra portrettene av de 39, virker illustrasjonene lett overflødige. Peter Englunds språk og kildenes tanker og opplevelser skaper bilder som er sterkere enn de historiske fotografiene.
Det er umulig å lese «Onde netters drømmer» uten å få ubehagelige assosiasjoner til det som foregår i Ukraina. Russernes framferd er deprimerende lik den de selv var utsatt for da Leningrad og Stalingrad ble beleiret. Igjen blir det bekreftet, det Englund gjengir fra den italienske majoren Caccia Dominionis dagbok etter slaget ved El Alamein, også det i november 1942; at utallige uskyldige mennesker blir ofret «på grunn av en håndfull menns vilje, aergjerrighet og vinning i denne og alle andre kriger».
Boken har også en lang rekke bilder, mange svaert ubehagelige.