Sykepleier Kjell (68) går viralt med ramsalt Kjerkolkritikk
HELSE: Kjell Egil Tjosevik (68) har jobbet på SUS i over 40 år. Nå er Facebook-innlegget hans om sykehustalen til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) delt over 5700 ganger.
Torsdag 19. januar tok Kjell Egil Tjosevik fra Klepp til tastaturet for å uttrykke sin aerlige mening om helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sin årlige sykehustale.
Facebook-innlegget hans har siden gått viralt, og er i skrivende stund delt hele 5700 ganger. Det har også høstet 5600 likerklikk og 706 kommentarer.
Provosert
– Det er utrolig provoserende at ministeren sier at vi må vurdere hva vi kan gjøre mindre av. Vi holder på å gå helt i spinn her, og uttalelsen til Kjerkol gjør meg rasende. Hadde jeg møtt henne på gaten i dag ville hun fått direkte rødt kort. Det er på høy tid at noen sier stopp, sier Tjosevik til Aftenbladet.
68-åringen gikk av med pensjon ved årsskiftet, men tar fortsatt vakter i akuttmottaket på Stavanger universitetssjukehus (SUS). Han er utdannet operasjonssykepleier og har tidligere vaert både traumekoordinator og vaktleder for akuttmottaket. Der var han også på jobb da Aftenbladet snakket med ham tirsdag formiddag.
– Det har vaert en vanvittig tid på SUS gjennom hele koronapandemien, men en minst like vanvittig periode denne høsten og vinteren. Det har strømmet på med pasienter, og belastningen har vaert enorm for de ansatte. Vi har i lang tid hatt et overfylt sykehus og en situasjon som sliter voldsomt på personalet, og sykehustalen til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol rammer oss på alle mulige måter, sier Tjosevik.
Stramt budsjett
Fra talerstolen på St. Olavs hospital i Trondheim sa helseminister Kjerkol (Ap) forrige tirsdag at hun vil be sykehusene se på hva de kan gjøre mindre av. I et påfølgende intervju med Aftenbladet svarte hun følgende på spørsmålet om hun vil akseptere at SUS kutter tjenester for å holde seg innenfor den stramme rammen:
«Helseforetakene har fått i oppdrag å se på hva de skal gjøre mindre av. Det er ikke slik at mer behandling alltid er best. De skal gå kritisk gjennom laboratorieog røntgentjenester. De skal også se på om det er behandlinger som har dårlig nytteeffekt.»
Videre uttalte Kjerkol at: «Vi må ha en aerlig samtale om at sykehusbudsjettet er stramt, slik at sykehuset kan prioritere riktig, mens jeg som eier og innbyggerne som helhet har forståelse for situasjonen.»
Og en slik aerlig samtale er Kjell Egil Tjosevik mer enn klar for. I Facebook-innlegget sitt harselerer han over talen, og spør på sarkastisk vis hva statsråden mener at de SUS-ansatte skal gjøre mindre av.
Hvem skal ut?
– Skal vi kanskje slutte å operere prostatikere, de med brokk eller åreknuter? Kvinner med framfall av livmor eller personer med kols-forverring trenger vi jo heller ikke å behandle, og protesekirurgi kan sikkert kuttes. Hvem flere skal vi stryke fra listen? Det enkleste hadde kanskje vaert å sette en rød strek ved 70 år og la vaere å behandle alle pasienter
over 70, spør Tjosevik, som ble kåret til årets sykepleier i 2020 av Norsk Sykepleierforbund avdeling Rogaland.
Den erfarne sykepleieren har jobbet i ulike stillinger på SUS siden 1979, og mener dagens situasjon er helt ekstraordinaer.
– Jeg er skuffet over at ikke den øverste helselederen i Norge prioriterer å gi de ansatte i helsesektoren mer ros og anerkjennelse. I stedet oppleves talen som en undervurdering av det arbeidet vi gjør. Kjerkol insinuerer at vi må jobbe mer effektivt, spare mer og unngå ytterligere innleie av vikarer. De ansatte blir allerede terrorisert døgnet rundt av SMS’er med forespørsler om å ta ekstravakter. Det oppleves rett og slett ubehagelig, synes Tjosevik.
Ber om offentlig debatt
Til syvende og sist mener han at alle innsparingene og det store arbeidspresset allerede går på bekostning av kvaliteten i behandlingstilbudet. Kleppbuen frykter at ytterlige besparelser vil føre til mindre rapportering, og dermed også mindre dokumentasjon og etterprøving av behandlingene som gis.
– Dersom statsråden virkelig mener at vi må vurdere hvilke pasienter som ikke skal få behandling, er dette en diskusjon som må foregå i det offentlige rom, og ikke bak lukkede dører. For min del er det horribelt at dette i det hele tatt blir løftet. En etisk diskusjon om hvor behandlingsgrensene i helsevesenet skal gå angår oss alle, mener 68-åringen.
Kjerkol svarer
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol er forelagt den ramsalte kritikken fra Kjell Egil Tjosevik. Hun svarer følgende i en epost til Aftenbladet i går formiddag:
– Fagfolkene er vår viktigste ressurs i helse- og omsorgstjenesten. Som øverste leder for helse- og omsorgstjenesten kjenner jeg på en stolthet for tjenesten vår. Dette var jeg også helt tydelig på i sykehustalen. For å bevare og forsterke vår felles helsetjeneste er det helt nødvendig at vi klarer å beholde fagfolkene og rekruttere flere. Vi må også sørge for at fagfolkene får brukt kompetansen sin riktig – og der de trengs, skriver Kjerkol.
Tre prioriteringskriterier
– Vi skal gi gode og forsvarlige spesialisthelsetjenester til Norges befolkning også i 2023. I de krevende tider vi nå står ovenfor, er det nødvendig med vanskelige prioriteringer, og vi må vaere tydelige på at vi ikke kan gjøre alt. Det er derfor jeg har bedt helseregionene om å se på hva de kan gjøre mindre av. De skal blant annet kartlegge variasjon i bruk av laboratorie- og røntgentjenester, og se på hvordan vi kan redusere overforbruk av disse. Dette er eksempler på prioriteringer som Den norske legeforening også har støttet. Helseregionene skal også revurdere og se på hvilke behandlingsmetoder som kan utfases fordi de ikke gir god nok nytte for pasientene, fortsetter hun.
– Vi har felles prinsipper for å prioritere i helsetjenesten, og tiltak skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier: Nytte, ressurs og alvorlighet. Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre. Dette bidrar til rettferdige prioriteringer for pasientene våre.
Hadde jeg møtt henne på gaten i dag ville hun fått direkte rødt kort.
Kjell Egil Tjosevik