– Gruppekulturen vi har nå, er med på å skape ekskludering

ROGALAND: Fylkeskommunen mener at russefeiringen bør se annerledes ut om fem år. – Det er oppnåelig på lang sikt, men russegrupper er allerede planlagt for to-tre år frem i tid, påpeker russepresident.

Vil endre russetiden:

– Det er positivt å ta et steg for å gjøre russetiden mer inkluderende. Gruppekulturen vi har nå er med på å skape ekskludering, og jeg er positiv til å ta et oppgjør med den kulturen, sier Martin Nese Johnsen.

Han er russepresident på Vågen videregående skole i Sandnes og sitter i russens hovedstyre i Rogaland. Styret har vaert involverte i Rogaland fylkeskommunes tiltaksgruppe for russ.

Tiltaksgruppa har flere forslag til Regjeringen om hvordan russetiden kan bli både mer inkluderende og tryggere for russen:

Å flytte russetiden til etter eksamen.

At man legger til rette for en feiring uten konseptgrupper med logo, design, utstyr, effekter og markedsføring som kan skape utenforskap. Å bruke eksisterende lovverk for å begrense de kommersielle aktørene.

At kommunen gjennomfører møter for elever på 10. trinn for å informere om russefeiringen.

At kommunen legger til rette for steder avgangselevene kan feire sammen uten busser og vaner.

Russepresidenten støtter at fylket foreslår å legge føringer for kommersielle aktører som jobber inn mot russ.

Førsteklassingene planlegger grupper nå

– De kommersielle aktørenes påvirkning på opprettelsen av konseptgrupper er jo noe av det som kan vaere omdiskutert, og jeg syns det er bra at man tar et standpunkt. Å få til en russefeiring uten russebusser, vaner og konseptgrupper tror jeg er oppnåelig på lang sikt men det er krevende på kort. De som er russ to-tre år frem i tid har allerede begynt å planlegge og opprette grupper, påpeker han.

Blant dem som har begynt å planlegge er Johanne Salte Hille og Anna Stefanie Almås Hatle, som går andre året på kunst, design og arkitektur. De to er i samme russegruppe, som de startet med allerede i første klasse.

– Vi var venner, og tenkte at vi kunne opprette en gruppe sammen. Det er jo en gøy ting, spesielt for de som liker å vaere kreative, å tenke ut et tema og lage design. Men det har ulemper også. Vi ser jo at folk blir kastet ut og utestengt fra russegrupper, sier Hatle.

– Det er tradisjon

Levi Sandblost går første året på musikk, dans og drama på Vågen og har tenkt lite på russetiden foreløpig. Han er ikke med i noen russegruppe, og forteller at han bryr seg lite om det foreløpig.

– Det er så lenge til russetiden, så det er ikke noe jeg har begynt å tenke på i det hele tatt enda, sier han.

Klassekamerat Ace Sannes Johansen er derimot helt sikker på at hun vil vaere med i en gruppe:

– Russegrupper er en tradisjon som jeg syns virker veldig gøy, og jeg trives bedre i grupper sammen med andre enn for meg selv. Jeg syns jo at utestenging må vekk fra russekulturen, men det bør vaere mulig å få vaere med i de gruppene man vil, sier hun.

Elevene påpeker at Vågen ikke er en skole hvor det er viktig for statusen din opptatt av å vaere med i russegrupper, busser eller vans.

– På enkelte andre skoler er det veldig viktig å vaere med i en gruppe, og at folk tenker at du ikke har venner om du ikke er med i en gruppe, på en buss eller en van. Her på Vågen er det ikke sånn, forteller Hatle.

Fylkeskommunens forslag om å flytte russetiden til etter eksamen, er alle elevene enige i at er en god idé.

– Det er paradoksalt å feire at man er ferdig med videregående før man er ferdig med de siste eksamenene, sier Sandblost.

Forbilder for kommende russ

– Men gleder dere dere til russetiden?

– Ja. Men vi tenker mindre på det nå enn i første klasse. Man forandrer seg mye på et år på videregående. Vi var mer giret i fjor, sier Hille, og får bekreftende nikk fra Hatle.

– Jeg gleder meg. Det er jo noe man ser frem til fra man er liten og spør om russekort. Jeg gleder meg til å se smilende barn som kommer bort og spør, sier Johansen.

Russepresident Sondre Øglaend Jordal legger til:

– Det er viktig at vi som er russ i år husker at vi er forbilder både for de barna som spør om russekort, og for de som går i første og andre klasse på skolene våre. De tingene vi gjør, videreføres ofte av senere russekull, påpeker han.

Dette vil kunnskapsministeren

I midten av desember la nemlig kunnskapsminister Tonje Brenna frem en intensjonserklaering for en trygg og inkluderende skoleavslutning og russefeiring.

Erklaeringen inneholder sju punkter som skolene, Elevorganisasjonen og russestyrene, fylkeskommunene, kunnskapsministeren og FUG skal jobbe med: At alle elever skal oppleve glede, utvikling og samhold rundt skoleavslutning og i russetiden.

Et mangfold i aktiviteter, arrangementer og opplevelser.

At alle skal delta i feiringen slik de selv vil.

At ingen skader seg eller blir utsatt for ulykker i forbindelse med feiringen.

Å legge til rette for å begrense bruken av materielle effekter og hindre kjøpepress av alle slag.

Å legge til rette for at feiringen er tilpasset opplaeringen og eksamensperioden.

Å legge til rette for godt samarbeid med kommune, politi, innbyggere og relevante tjenester i naermiljøet.

Videre er det listet opp tre punkter om hvordan de skal få det til:

Erklaeringen skal konkretiseres og iverksettes lokalt innenfor det regelverket som i dag gjelder.

Det vil vaere naturlig at elevene, foreldrene, laererne og ledelsen på skolen og i fylkeskommunen snakker sammen om hvordan erklaeringen kan forankres og iverksettes lokalt.

I dette arbeidet er det ikke grenser for hvem som kan vaere med.

Mener det er for lite konkret

Hilde Blesvik, rådgiver i opplaeringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune, er leder av tiltaksgruppa – som tydelig tar til orde for et ønske om at russetiden skal se annerledes ut om noen år.

– Slik vi leser dokumentet inneholder denne intensjonserklaeringen ingen visjon om en annerledes avgangsfeiring som inkluderer alle elever, skriver tiltaksgruppen i sitt høringssvar.

Blesvik sier til Aftenbladet de ønsker at det kommer mer konkrete, nasjonale føringer.

– I fremtiden ønsker vi at russetiden skal markeres på en annen måte enn det gjør i dag. Vi opplever at verken skolene, vi eller ungdommene selv hadde sett for seg den utviklingen russetiden har fått, eller ønsket den, sier hun.

Blesvik påpeker at tiltakene må arbeides med over tid, og at det vil ta flere år før russetiden kan se annerledes ut.

– For årets kull, og de neste par årenes kull med russ, vil hovedoppgaven vår vaere å støtte og hjelpe dem på best mulig måte gjennom russetiden slik den arrangeres i dag.

Har ikke laget en lokal strategi

– Hvis kunnskapsministeren ikke vil ta med deres forslag i erklaeringen, kan det bli aktuelt å innføre tiltakene her lokalt? For eksempel flytting av russetiden?

– Vi har ikke laget noen strategi på det enda. I Troms har de flyttet den, og undersøkelser med russ i Oslo-området viser at russen der også ønsker det. Vi mener det ikke fungerer før noen på et nasjonalt nivå tar et grep, sier hun, og begrunner:

– Situasjonen er svaert ulik rundt i landet når det gjelder geografi og skolenes størrelse og utdanningsprogram. Hvis man skal ha russetiden etter eksamen her, må en gjøre noe med eksamen. For eksempel er elever på Musikk, dans og drama sjeldent ferdige før etter midten av juni.

Sondre Øglaend Jordal og Martin Nese Johnsen er russepresidenter på Vågen videregående skole i Sandnes. De støtter fylkeskommunens initiativ til å ta et oppgjør med dagens russefeiring.