– Helt klin kokos

BJERKREIM: Mímir Kristjánsson advarer lokalpolitikere mot «klin kokos» vindkraftplaner. Rødt-profilen slutter seg samtidig til Geir Pollestads ultimatum rettet mot eiere i skatteparadis.

Mímir Kristjánsson advarer mot vindturbiner på 270 meter:

Kristjánsson synes det er galskap å se for seg Rogalands største vindkraftverk på Moifjellet og opptil 270 meter høye turbiner på Trollåsen i Bjerkreim.

Planene på Trollåsen utvikles av eiere som kan spores til et av verdens fremste skatteparadiser. Nå advarer Rødt-profilen politikere i Bjerkreim:

– Det er helt klin kokos å bygge ut mer her, og det er neppe i tråd med folkeviljen. I tillegg framstår det utrolig naivt.

– Hva er så naivt?

– De har ikke kjennskap til planene før Aftenbladet ringer. Skatteparadiseierskap ser ikke ut å bekymre saerlig. Jeg tror de er i ferd med å gå i samme felle som sist: Ja til store utbygginger i hui og hast, og så må lokalbefolkningen bruke årevis på å få politikerne til å snu. Laer av historien i Tysvaer, Sandnes og Bjerkreim.

Politikere lot seg friste av inntekter og var redde for å framstå som naeringsfiendtlige. Så angret de i årevis etterpå, sier han.

– Uforståelig

Stortingsrepresentanten har selv besøkt Faurefjellet. Planene om vindkraftutbygging der splittet Bjerkreim og ble en årelang føljetong før endelig avslag kom i fjor.

– Det er uforståelig at Rogaland skal gjøre enda mer av dette, sier han.

– Lokalpolitikerne gjør samme feil igjen og igjen. Dimensjonene er alltid diffuse i starten, grunneieravtalene er hemmelige og førsteinntrykket er noe helt annet enn sluttresultatet, sier Kristjánsson.

– Tiden for store vindkraftutbygginger er over. Bjerkreim har tettest konsentrasjon av sauer, hubro og vindturbiner i landet fra før. Rogaland har tatt sin del av ansvaret og vel så det i form av enorme mengder vannkraft, utrolig mange vindturbiner og førsteplass i køen for havvind.

– Hvordan vil Rødt skaffe mer kraft?

– Solkraft, jordvarme og oppgradering av eksisterende vannkraft. Storstilt elektrifisering av sokkelen er helt unødvendig. Vi kan ikke legge til grunn at forbruket vil øke, øke og øke. Det viktigste er ikke mer utbygging, men å ta kontroll over det vi har.

– Er det ikke naivt å tro at vann, sol og jordvarme vil dekke køen av et voksende kraftbehov?

– Størsteparten av køen skyldes elektrifisering av sokkelen. Hvorfor må vi bygge 270 meter høye vindturbiner før vi oppgraderer eksisterende vannkraft? Kan vi ikke begynne med energieffektivisering? Jeg er redd vi begynner i helt feil ende, sier han.

– Vi kan gjøre som Geir Pollestad (Sp) og bygge 1000 vindturbiner i Rogaland, men det vil ikke merkes på strømprisen, sier han om Pollestads valgløfte fra 2013.

Stiller ultimatum

Milepaelen 1000 vindturbiner – i Norge – ble nådd i 2020.

– Situasjonen har endret seg veldig siden 2013, sier Pollestad.

– Den gang var det i hovedsak «Lyse og di» som skulle bygge ut vindkraft. Så kom utenlandske penger og eiere. Nå er det viktig at vi får en skikkelig beskatning som sikrer at verdier blir igjen i Norge. Så er vi ikke interessert i at norsk natur bygges ut for å sikre fortjenesten til ukjente eiere utenfor landets grenser, slår han fast.

Han mener disse sakene viser hvor rett det er å innføre grunnrenteskatt. Pollestad lover også å gjøre alt han kan for å hindre konsesjon til et vindkraftutbyggingsselskap som ikke vil fortelle hvem eierne sine er.

– Skal du bygge en vindturbin i Norge uten å oppgi dine reelle eiere, må du finne deg et annet land å bygge vindturbiner i, sier han.

– Det er jeg helt enig i, sier Kristjánsson.

Pollestad, som selv er jurist, mener energilovforskriften hjemler krav om innsyn i eierskap (se fakta).

– «Så langt det passer» og «eierforhold» ... Det er vel mulig å formulere seg forbi et sånt krav?

– Dersom dagens regelverk ikke er dekkende, må vi vurdere endringer, men jeg mener vi har hjemmel for å kreve at reelle eierforhold blir opplyst om, sier Pollestad.

– Hva med eksisterende vindkraft med eiere i skatteparadis?

– De må skattlegges før inntektene havner ut av landet. Grunnrente med virkning fra 2023 skal gjennomføres samme hva vindkraftbransjen sier. De kan ikke sende verdiskaping fra Norge til skatteparadis naermest skattefritt.

– Er det ikke forskjellsbehandling dersom IOWN må oppgi siste ledd i eierstrukturen, mens andre vindkraftselskap i Rogaland ikke må det og kan fortsette å gjøre butikk selv om deres eierstrukturer kan spores til skatteparadis?

– Jo, men det viktigste er skikkelig og reell beskatning i Norge, og vi må uansett få full informasjon om eierne, ikke minst av hensyn til sikkerhet og beredskap. Det er litt uklart for meg om vi kan nekte virksomhet ut fra hvor eierne hører til hen.

– Er smertegrensen nådd?

– Det må hver enkelt kommune vurdere. Vi må få en bedre balanse, og jeg tror det kunne blitt veldig positivt med en vindmølle i østlandske skoger med rotorblader som kunne tatt ulv.

– Og det sier du litt på alvor og litt på fleip?

– Ulven er fleip, plasseringen mener jeg alvor med.