DNB Stavanger skal opp ti etasjer – inn i høyhuset K8
STAVANGER: DNB Stavanger skal flytte inn i byens høyeste bygg, K8 i St. Olav. Der skal banken okkupere hele 10. og 11. etasje. De ansatte ble orientert om flyttingen på et frokostmøte i går.
DNB flytter alle sine 105 ansatte i Stavanger fra det tidligere posthuset i Haakon VIIs gate til høyhuset som Alfred Ydstebø har under oppføring i St. Olav.
– Jeg orienterte våre vel 100 ansatte om flyttingen i morges, og jubelen sto i taket. Alle er glade for dette, sier regionbanksjef Terje R. Fanebust i DNB til Aftenbladet. – Vi flytter 300 meter, inn i topp moderne lokaler, like ved Stavanger sentralstasjon. Dette blir veldig, veldig bra!
Fanebust sier at banken i dag bruker hele seks etasjer i det tidligere posthuset.
– Dermed blir ikke samhandlingen mellom våre avdelinger og ansatte helt optimal. Nå skal vi vaere i to etasjer og på rundt 2000 kvadratmeter, og ikke 4600 kvadratmeter som i dag.
– Men bør ikke en bank vaere på gateplan? Nå må kundene komme seg helt opp i 10. etasje?
– Vi er sikre på at våre kunder kommer til å oppleve oss som like tilgjengelige som før selv om vi flytter. Vi skal fortsatt ha åpen drop-in for våre kunder, og vi har etablert en egen mottakssone for kundene i vår etasje. Vi har dyktige kunderådgivere som tar imot besøkende og som sørger for at de blir godt ivaretatt.
Han understreker at det også er gode parkeringsmuligheter.
Om et år
Etter planen skal banken flytte inn i K8 i januar 2024. Banken har holdt til i Haakon VIIs gate siden 2011.
Leieprisen i høyhuset er helt i øverste sjikt i byen, mellom 3000 og 4000 kroner per kvadratmeter. Det innebaerer at DNB skal betale rundt 8 millioner kroner i årlig leie.
Ingen av partene vil si nøyaktig hva leieprisen er, eller hvor lang leieavtale som er inngått. Men Aftenbladet vet at avtalen er lenger enn ti år.
– Siden vi nå mer enn halverer størrelsen på lokalene våre, vil banken spare penger på denne flyttingen, sier Terje Fanebust.
Fjaer i hatten
– Å få inn en så solid bank som leietaker er en fjaer i hatten for oss, og det sier noe om posisjonen til dette bygget i byen, sier daglig leder i Base, Andreas Poulsson, til Aftenbladet.
– Vi har jobbet lenge med denne avtalen, og nå er vi veldig glade for at vi endelig kan fortelle hvem som kommer i 10. og 11. etasje.
Han håper og tror at storbanken vil tiltrekke flere mennesker og mer aktivitet til bygget.
Ifølge Poulsson er cirka 2000 kvadratmeter ledig i høyhuset etter dette, av totalt 15.000 kvadratmeter
– Dette er som det skal vaere. Det er veldig greit for oss å ha ledige lokaler som vi kan vise fram til potensielle leietakere når huset står helt ferdig.
Helse Vest inn
Blant de andre leietakerne som skal flytte til K8, er Helse Vest, Advokatfirma Thommesen, Deloitte og Matboden.
Selv om høyhuset ennå ikke har nådd sin fulle høyde, som de første byggeplanene gikk ut på, så er det bare snakk om små forsinkelser, ifølge Poulsson i Base.
– De første leietakerne kan flytte inn i oktober, mens DNB altså flytter inn om nøyaktig et år.
Som Aftenbladet har skrevet tidligere, blir prosjektet dyrere enn opprinnelige tenkt. Regningen kommer til å havne et sted mellom 700 og 800 millioner kroner.
Det er SVG Property som eier hele Ankerkvartalet i Stavanger og som dermed mister DNB som kunde. Bak SVG Property står blant andre Camar Eiendom (Ertvaag-familien), Entra, Oslo Pensjonsforsikring og andre.
Bjerkreim kan få Rogalands største vindkraftverk på Moifjellet og opptil 270 meter høye turbiner på Trollåsen. Sistnevnte prosjekt utvikles av eiere som kan spores til et av verdens fremste skatteparadiser.
Lokalpolitikere i Bjerkreim åpner for å si ja, men Mímir Kristjánsson advarer mot «klin kokos» planer. Nå forteller ordførerkandidaten i Senterpartiet sin historie:
– Det virker som om alle går på tå hev i Bjerkreim når det kommer til vindkraft. Bortsett fra de få som høylytt sier ja eller nei, holder de fleste tyst. Det er fryktelig ubehagelig å utfordre venner, bekjente og naboer med et motstridende syn, sier Bente Gro Slettebø (Sp). For ordens skyld:
Hun er ikke i slekt med ordfører Kjetil Slettebø.
– Dette ligger så dypt i sjelen at du nesten kjenner det fysisk. Jeg har tidligere skygget unna de store debattene av hensyn til våre barn og naboer. Å vaere mot noe som gir kollegaer økt inntekt, er selvsagt noe en ikke gjør med lett hjerte, sier hun.
– Skremmende
Slettebø bor med mann og tre barn på gård på vestsiden av E39. Du finner den ved å ta av til Heiavegen ved Esso på Vikeså.
Avtroppende ordfører Kjetil Slettebø (Sp) har flere ganger uttrykt en positiv grunnholdning til mer vindkraft. Hans mulige arvtaker har stikk motsatt syn.
– Det Aftenbladet har avdekket om Moifjellet og Trollåsen, er skremmende. Dimensjonene og mangelen på åpenhet skremmer meg, sier hun.
Dersom Moifjellet i nordvest og Trollåsen i sør realiseres, blir gården liggende i kanten av sju vindparker i et strekk på 15 kilometer. Slikt legitimerer merkelapper som Rogalands vindkraftmekka.
– Mitt barndomshjem ligger ved foten av Moifjellet. Gården ligger cirka én kilometer fra naermeste turbin i Bjerkreim Søndre Klynge, sier hun og sikter til fellesbetegnelsen for vindparkene Skinansfjellet, Gravdal og Bjerkreim.
– Jeg har overtatt jorda på gården til foreldrene mine. Når det er rundt frysepunktet, går vi ikke i beitene på grunn av advarslene om fare for iskast fra vindturbinene, sier hun.
«I dag er det gale»
– Foreldrene mine har bodd der siden 1975 og alltid sovet med vinduet åpent. Tidvis er lyden høyere inne i huset enn ute, og de plages av lavfrekvent støy og stadig bevegelse i horisonten, sier Slettebø.
Personlige opplevelser lar seg vanskelig verifisere, men Slettebø ber om å bli trodd:
– Noen ganger høres det ut som fly, andre ganger som lastebiler. Vibreringen kjennes noen ganger på kroppen. Far kan si at «i dag er det gale», men så kjenner jeg ikke det samme når jeg går ut av bilen. Etter en stund kjenner jeg på det samme, sier hun.
Slettebø anslår at hun bor under to kilometer fra planområdet til Moifjellet. Statkraft har vaert på besøk for å orientere om planene.
– Noen synes det er fint med vindturbiner i horisonten og sier at «du må bare venne deg til det, Bente Gro». Da tenker jeg «heldige deg», men det går ikke. Jeg kjenner det på kroppen, og vi lever med dette 24/7. Jeg frykter helserisikoen dette kan ha på sikt.
– Nesten som en religion
– Føler du at du er med på et eksperiment?
– Ja, på en måte. Enten tror du at vindturbiner utgjør en folkehelserisiko, eller så gjør du ikke det. Det er nesten som religion. Vi vet jo ikke om dette påvirker over tid, sier Slettebø.
– Jeg er undrende til holdningen politisk om at vindkraft er greit vest for E39 fordi grunneierne i planområdet sier det er greit. Sier disse grunneierne nei, sier de trolig nei til flere hundre tusen kroner i året. Det har også en økonomisk kostnad for dem som kommer etter deg. Gårdene tilbys penger de ikke har sjans til å få på andre måter. Og hvor lett er det å si nei om alle andre rundt deg sier ja, spør hun.
– Spørsmålet er hvor reelt neialternativet egentlig er. Det triste er at de som har inngått avtaler, føler de må holde det skjult. Det er synd at man ikke kan ha åpenhet om dette, og velger å legge lokk på avtalene. Det sier litt om hvor spent dette er.
– Blir du inhabil i kommunestyret?
– Jeg mener jeg er habil. De nye vindparkene vil ikke gi mer verdiforringelser for gården min eller eventuelt større helserisiko enn vi allerede har.
Uavklart politikk
Sp ble desidert størst i Bjerkreim med 36,5 prosent i 2019-valget.
– Det skal noe til å matche det resultatet uansett hva Bjerkreim Sp mener om vind. Partiet har denne perioden vaert delt i synet på vindkraft, men foreløpig har vi ikke avklart hva vi skal gå til valg på, sier hun.
– Er du villig til å fronte en vindkraftpolitikk du personlig er imot?
– Den problemstillingen håper jeg at jeg ikke må ta stilling til.
– Hva synes du om regjeringens iver etter å bygge ut vindkraft på land?
– Jeg liker den ikke. De burde se på andre alternativer.