Ferskt & Frekt
– den beste musikken nå TIPS: Vi har samlet de ferskeste (og frekkeste) lokale og nasjonale høydepunktene til deg her.
Stella anbefaler: Dangerface – Pardon My Douche. Dangerface er tilbake, og godt er det. Smått nostalgisk med allsangvennlig refreng, som sender tankene mot 2000-tallets pønkrock miks. Dangerface er dog raskere og skarpere enn noe man kan finne på et American Pie-soundtrack. Vi er forresten i gata til The Good The Bad and The Zugly her. Det vanskelige andrealbumet kommer i løpet av våren – vi er spente.
Leif-Tore anbefaler: Darling West – Still here. Darling West fortsetter å lage god, jordfarget musikk. «Still here» er en flott, upretensiøs tidløs poplåt som er utstyrt med forsiktige harmonier og innslag av modernitet. Det låter helt kanon, fra landets for øyeblikket mest elegante band.
Jonas anbefaler: The Tower – Spidergawd. Trønderne har gjort stor suksess med sin 80-talls inspirerte hardrock, og har siden oppstarten i 2013 blitt en av norsk rocks viktigste grupper. «The tower» er vintage uten å vaere harry eller forglemmelig. Lyden er lun, miksingen er god og melodien fengende. God norsk rock. Takk.
Stella anbefaler: Alex Néva – Playing with Fire. Aldri bli venn med eksen, det er budskapet i Alex Névas andre singel. En nedpå, men samtidig intens og mørk poplåt, som løftes fra ok til bra på grunn av kristiansanderens overbevisende stemme. Et interessant tilskudd som så absolutt vil falle i smak hos fans av Tate McRea eller Astrid S.
Leif-Tore anbefaler: Sibbe fra Sandnes – Sandnes. Ikke ferskt, men ganske så frekt. Sibbe fra Sandnes, fra den gangen Kristian Valen var på vei opp, ikke ned. En bit kulturhistorie blir nå – endelig – digital. «Sandnes» med Sibbe fra Sandnes er et fryktelig stykke AC/DC-ripp-off rent musikalsk, men asså, dette er historisk materiale, uansett hvor faelt det låter.
Jonas anbefaler: Korrupt – Serpents II. De mørke pønkerne fra Kristiansand slår djevelsk fra seg i sin ferskeste singel. Tre minutt er det sørlendingene trenger for å spille flettene av deg i en episk oppvisning som byr inn til headbanging, moshpit og allsang.
Refrenget alene fortjener en storslagen scene. Bravo.