Stor skepsis mot kraftbransjens gigantplaner
NATURVERN: – Dette gir grunn til stor bekymring, sier Preben Falck i Stavanger turistforening om massive planer for ny vindkraft og utbygging av strømnettet i Rogaland og Agder.
Sist uke presenterte Statnett og Lnett sine planer for forsterking av strømnettet i Rogaland og Agder. De planlegger milliardinvesteringer, som Stavanger turistforening og Motvind Norge er kritiske til.
Utbyggingen er nødvendig, ifølge nettselskapene, fordi strømforbruket skyter i vaeret – og økningen skal dekkes av vaeravhengig vindkraft og solkraft.
Med mye uregulerbar kraftproduksjon i kraftsystemet må dette balanseres av store effektkraftverk, som det Lyse har bygd i Lysebotn.
Tenk deg at 1 megawatt tilsvarer strømforbruket til 200 boliger en kald vinterdag. I Sør-Rogaland er det, ifølge Statnett, søkt om nytt forbruk på omtrent 1300 megawatt – altså tilsvarende 260.000 boliger.
Men det er produksjonsbedrifter, datalagring, batterifabrikker, bergverksdrift og elektrifisering av transport som i stor grad bidrar til at forbruket kommer til å øke.
Lnett opererer med langt lavere tall, blant annet fordi de også vurderer hvor sannsynlig det er at prosjekter gjennomføres.
230 megawatt effekt er reservert til det Lnett kaller «modne» prosjekter. I tillegg jobber nettselskapet med «umodne» kunder, som totalt har bestilt 250 megawatt.
Mange henvendelser
Ingen av nettselskapene kan framlegge dokumentasjon.
– Bedriftene som har meldt inn behov til oss, klassifiserer informasjonen som konfidensiell, og vi kan dermed ikke gi ut informasjon. Det er usikkerhet knyttet til planene for noen av kundene og hvor mange megawatt de til slutt trenger. Derfor legger vi opp til en trinnvis utvikling av nettet, slik at det skal vaere i tråd med behovet, sier Marianne Veggeberg, kommunikasjonsrådgiver i Statnett.
– Vi mottar mange henvendelser, og veldig mange av disse får kun en veiledning eller en vurdering av kapasitet, og så hører vi ikke mer fra dem. Vi har derfor sluttet å summere sammen alle henvendelsene vi får, fordi dette tallet ikke sier så mye om den faktiske situasjonen og er ikke grunnlag for prognoser eller planlegging av nett, forklarer Ingvild Ween, kommunikasjonssjef i Lnett.
Rogaland har god kapasitet
Når den nye kraftledningen Lyse-Fagrafjell settes i drift av Statnett i år, blir forsyningssikkerheten i Sør-Rogaland styrket, ifølge nettselskapene. Det blir da mulig å knytte til om lag til 300 megawatt nytt forbruk. Av dette er 230 megawatt effekt allerede reservert av bedriftskunder.
Statnett har funnet ut at det kan knyttes til 400 megawatt ekstra – på vilkår. Dette betyr at store kunder kan få knytte seg til nettet under forutsetning av at deler av forbruket kobles ut hvis det oppstår feil i nettet.
Til sammenligning tilsvarer dette 50 prosent av dagens forbruk.
Nytt nett
For å sikre kapasitet til ytterligere forbruksvekst, må de eksisterende kraftledningene inn til Sør-Rogaland forsterkes, ifølge Statnett. Her er de viktigste prosjektene:
Ny 420 kV kraftledning fra Sirdal til Fagrafjell i Time. Ny 420 kV kraftledning mellom Fagrafjell og Forus (Baerheim).
Ny Krossberg transformatorstasjon i Stavanger.
Strøm fra havvindparken Sørlige Nordsjø II skal føres i land ved Kvinesdal. Ny 420 kV kraftledning fra Kvinesdal til Fagrafjell er nødvendig for at havvind skal kunne knyttes til langs kysten av Sør-Rogaland. I tillegg har Lnett mange prosjekter i det regionale nettet.
Ny kraftproduksjon
Energitilgang er ikke et problem i Rogaland og Agder. Prisområdet NO2 har lenge hatt et stort kraftoverskudd – i snitt 15 milliarder kilowattimer per år.
Første fase av Sørlige Nordsjø II vil vaere på 1500 megawatt. Dessuten er det nye vindparker under oppseiling, blant annet i Bjerkreim.
– Vi kjenner til planer om kraftproduksjon på omtrent 400 megawatt i området, men vi forventer at flere tiltak vil komme i årene fremover. En økning i strømforbruk uten en tilsvarende økning i produksjon, kan allerede i 2026 medføre et energiunderskudd i Sør-Norge, sier Elisabeth V. Vardheim, konserndirektør i Statnett.
Motvind Norge: Oppblåst behov
Sveinulf Vågene er rådgiver i Motvind Norge. Han mener et største problemet med Statnetts kraftmarkedsanalyser ikke er at det kan føre til bygging av kraftnett som i ettertid viser seg å vaere feilinvesteringer.
En økning i strømforbruk uten en tilsvarende økning i produksjon, kan allerede i 2026 medføre et energiunderskudd i Sør-Norge.
Elisabeth V. Vardheim, konserndirektør i Statnett
– Problemet er at disse analysene brukes til å kunstig drive opp det fremtidige kraftbehovet og dermed skaper en frykt for kraftmangel, som utnyttes av aktører som ønsker å bygge mer vindkraft.
Ifølge Vågene er det en allianse mellom kraftbransjen, spesielt vindbransjen, og utenlandske aktører, som inkluderer blant annet EU, store investorselskap og vindturbinfabrikantene.
– Disse svaert ressurssterke aktørene presser på gjennom politiske og industrielle kanaler for å realisere sine mål om superprofitt på norske naturressurser, hevder Vågene.
Ingen effekt?
Preben Falck er daglig leder i Stavanger turistforening.
– Statnetts prognoser er basert på at vi skal fortsette en industrialisering av landet, som om vi ennå har rikelig tilgang på billig klimanøytral strøm. Det var 1900-tallets industripolitikk. Nå er situasjonen annerledes, sier han og argurmenterer slik:
For det første er vi på grunn av elektrifiseringen av samfunnet i ferd med å bruke opp de energiressursene som kan leveres uten så altfor store nye naturinngrep.
For det andre er vi nå en del av et europeisk kraftsystem. Det er liten grunn til å tro at nye energiressurser vil bli billige igjen, selv om vi bygger ut mer her i landet.
– Dette innebaerer at et forsøk på å bygge oss ut av energikrisen med ny produksjon vil ha enorme konsekvenser i form av naturinngrep, som i verste fall kan ende opp uten å ha noen betydning for tilgangen på billig strøm. Vi må bruke mindre strøm, og kan ikke lenger satse på å bygge ut ny kraftkrevende industri uten tanke for konsekvensene det vil ha for naturen.
Falck mener derfor at man ikke ukritisk kan si ja til alle planer om elektrifisering av sokkelen, nye batterifabrikker, bitcoinutvinning og andre strømslukende prosjekter.
Han mener nytt strømnett har enorme konsekvenser for natur og lokalmiljø. Konkret viser Falck til konsekvensene av Statnetts utbygging av ny kraftlinje fra Lysebotn til Fagrafjell.
– Vi ser allerede sørgelige resultater blant annet i Daladalen i Lysefjorden, og er spesielt bekymret for utbyggingen på Krossberg ved Store Stokkavatn og forslaget om nye linjer over Rennesøy og Finnøy. Noen av disse prosjektene kan løses om man er villig til å investere noe mer i jordkabler og anlegg som krever mindre areal. Men helt grunnleggende må verdien av urørt natur i langt større grad tas med i likningen når Statnett og myndighetene planlegger en storstilt utbygging av ny kraft og nytt nett, mener Preben Falck.
Får ikke prioritere
Statnett svarer kritikken med at de nå er ferdige med å bygge ledningen mellom Lysebotn og Fagrafjell. Etterpå rydder de alltid opp etter seg og NVE kontrollerer at dette blir gjort i tråd med konsesjonen. Hvilken løsning de kan bygge, for eksempel om det er luftledning eller kabel, er det myndighetene som beslutter.
– Vi har tilknytningsplikt til alle som vil knytte seg til strømnettet, og vi har ikke myndighet til å prioritere en type forbruk framfor et annet. På bakgrunn av den informasjonen vi har tilgjengelig, må vi utarbeide prognoser for å vite hvor mye vi skal bygge for at det skal vaere nok kapasitet i strømnettet til alle som trenger det, kommenterer Marianne Veggeberg i Statnett.
Problemet er at disse analysene brukes til å kunstig drive opp det fremtidige kraftbehovet og dermed skaper en frykt for kraftmangel, som utnyttes av aktører som ønsker å bygge mer vindkraft.
Sveinulf Vågene, rådgiver i Motvind Norge