Kjedene er truet med 21 milliarder kroner i bøter. Det kan bli 3 milliarder til
DAGLIGVARE: Prisen på mat har steget med over 10 prosent siden Konkurransetilsynet i 2020 varslet de store dagligvarekjedene om milliardbøter. Bøtene Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop risikerer, har nå steget enda mer.
Februar måned kan gi en skikkelig prissmell for norske husholdninger. Dette hvis de tre store kjedene innen dagligvarer øker prisene på mat kraftig, slik mange frykter.
Men vinteren 2023 kan også fort ende med en real baksmell for Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop.
Det siste vil skje dersom Konkurransetilsynet velger å stå fast på sitt tidligere varsel fra desember 2020 om milliardbøter til de tre.
Dersom tilsynet lander på et vedtak lik varselet fra 2020, vil bøtene til og med stige med opptil 3 milliarder kroner mer enn først sagt.
Vedtaket fra den gangen baseres nemlig på prosentsats av salgsinntektene. Om det videreføres vil de samlede bøtene bli på sensasjonelle 24 milliarder kroner.
Snart oppgjørets time
Det har nå gått over tre år siden tilsynet varslet om mulige milliardbøter til de tre dagligvarekjempene. Og det har snart gått 12 måneder siden de tre leverte inn sine aller siste klager (kalt merknader) på tilsynets varsel.
Bakgrunnen for varselet var at tilsynet mener å ha funnet bevis på at de tre har misbrukt ordning som var kjent og etablert. Den gikk ut på at såkalte prisjegere kunne gå i butikker og sjekke prisene til konkurrentene.
Tilsynet opplyser at det er ingen formell tidsfrist for hvor lenge tilsynet kan behandle en slik sak.
Men det er i alles interesse at ikke saksbehandlingen trekker ut i evighet før tilsynet tar en avgjørelse. Trolig er den ikke veldig langt unna.
– Konkurransetilsynet behandler slike saker effektivt og med sikte på å treffe beslutninger innenfor forsvarlige tidsrammer, skriver seniorrådgiver Jan Kristoffer Høiland i en e-post.
Det er tre mulige utfall: Tilsynet kan fatte et vedtak helt i tråd med sitt varsel. De kan vedta bøter på et lavere nivå enn først varslet.
Tilsynet kan ende med å henlegge hele saken.
Coop – en vinner og mulig taper
Dersom tilsynet i et endelig vedtak står fast på sitt, så øker også bøtene deres tilsvarende mye i prosent som økningen i salget siden 2019.
Totalt blir det da en økning av bøtene på ca. 3 milliarder kroner. For Norgesgruppen som er klart størst, blir det snakk om naer 1,2 milliarder kroner i økt bot.
For de to andre kan det bli 900 millioner kroner ekstra. Boten til Rema 1000 er basert på salgsinntektene i hele Reitan-konsernet. Derfor er den større enn for Coop, selv om Coop omsetter for mer enn Rema 1000 isolert.
Coop er vinneren blant de tre målt i økt omsetning siden 2019. Men Coop har også desidert dårligst økonomi til å tåle en mulig gigantbot. En bot vil kunne utradere 80 prosent av Coop-konsernets egenkapital.
Bøtene som er varslet er så store at mange har svaert vanskelig for å tro at de vil bli endelige.
Hvis tilsynet lander på et endelig vedtak om bøter, kan Norgesgruppen og de andre først anke til en nemnd.
Og om det ikke blir medhold der, kan de ta en bot inn for rettsvesenet. Da venter flere år i norske rettssaler. Saken ender da garantert i Høyesterett.
Men først gjenstår det å se hva tilsynet lander på.