Flere lokale firmaer svindlet for 20 millioner
STAVANGER: I løpet av få uker har flere firmaer Rogaland anmeldt bedragerier i Sør-Vest politidistrikt. Politiet ber firmaer sjekke sine egne rutiner.
Politiet advarer mot fakturabedragerier:
«Hei. Vi har fått ny bankforbindelse», skrivere leverandøren i en epost til kunden. Det er iallfall det kunden tror. Firmaet betaler til den nye bankkontoen, men kom pengene frem til leverandøren?
Nei. Pengene gikk rett til personen eller personene som nettopp har gjennomført et nytt vellykket fakturabedrageri.
– Informasjon om nye bankforbindelser bør få varsellampene til å lyse. Ikke betal! Ta en telefon til leverandøren og spør om informasjonen i e-posten virkelig stemmer. Én telefon vil vaere nok for å gjennomskue disse bedrageriene, sier politiinspektør Sturle Smith.
Rett til bedrageren
I slutten av desember og i begynnelsen av januar har Sør-Vest politidistrikt mottatt flere bedrageri-anmeldelser. Firmaene mener seg utsatt for fakturabedrageri. Enkelt forklart gjennomføres fakturabedrageri på følgende måte:
1. Bedrageren blir kjent med en forretningsforbindelse mellom en leverandør og en kunde.
Ved å opprette e-postadres2. ser som ligner på partenes klarer bedrageren å lure seg inn i kommunikasjonen mellom dem.
3. Bedrageren henvender seg til kunden og utgir seg for å vaere leverandøren. I e-posten skriver den falske leverandøren at firmaet har inngått avtale med en ny bank, og oppgir den nye bankkontoen. Det er denne kontoen som skal benyttes nå.
4. Når kunden så betaler er det ikke leverandøren som får pengene, men bedrageren. For i realiteten er det bedragerens konto.
Vaer sikker
Politiinspektør Smith, som er seksjonsleder for finansiell etterforskning i Sør-Vest politidistrikt, har flere ganger de siste årene gått ut i media og advart mot ulike former for svindel. Flere fakturabedragerier gjør at han nok en gang vil advare firmaer.
– Det viktigste arbeidet vi gjør er å forebygge. Jeg vet ikke om rutiner i firmaer som blir utsatt for slike bedragerier er fulgt eller ikke, eller om firmaer mangler gode rutiner. Mitt råd er å ta en ekstra sjekk om opplysninger om nye bankforbindelser dukker opp i en e-postutveksling. I disse sakene er all kommunikasjon på nettet. Kan du da vaere helt sikker på at den du kommuniserer med virkelig er den som den gir seg ut for å vaere?
Smith mener svaret gir seg selv.
– Svaret er nei. Når du tenker deg om, vil du innse at du faktisk ikke kan vaere helt sikker. Beklageligvis stoler mange altfor mye på e-poster, sier han.
Utenlandske banker
Da Aftenbladet snakker med seksjonslederen har han nettopp hatt et møte med en av de bedrageriutsatte bedriftene. Ifølge anmeldelsene skal fakturabedragere ha lurt til seg 20 millioner kroner fra bedrifter i Rogaland de siste ukene. Noen overføringer har politiet klart å stanse, men mye er allerede overført til banker i for eksempel Russland og i Kina. Da blir jobben mye vanskeligere.
– Vi ser at banker i land med mindre strenge regler ofte blir brukt av svindlere. Vi kaller dem gjerne hvitvaskingsbanker. Disse bankene gjør ikke noe feil i henhold til regelverket i landet de opererer fra. For å si det slik: De drives lovlig i deres jurisdiksjon. Det er vanskelig å få informasjon fra disse bankene, sier Smith.
Han understreker at politiet er tidlig i etterforskningen og at han av den grunn ikke kan si så mye om hver enkelt sak.
– Nå håper jeg først og fremst å forhindre at andre lar seg lure, sier seksjonslederen.
Små forskjeller
Men noe kan han si.
Blant annet at svindleren eller svindlerne som står bak fakturabedrageriene må ha god datakompetanse. For de bedrageriutsatte bedriftene fremsto e-postadressen som ble benyttet identisk med leverandørens.
– Om en tar seg tid til å se naermere etter vil en likevel oppdage ulikheter. Det kan for eksempel vaere at en «i» har blitt til en «j» eller at én «k» har blitt til to. Om informasjon om en ny bankkonto kommer i en e-post, bør absolutt mottakeren sjekke dette, sier politiinspektøren.
For å vite hvilke firmaer som skal kontaktes, og hvordan eposter skal utformes må svindlerne nødvendigvis vite hvilke firmaer som har en avtale. Hvordan vet de dette?
Flere muligheter
Smith peker på flere måter kriminelle kan få tilgang til nyttig informasjon. Mye informasjon kan svindlere finne ved å søke i åpne kilder.
– De kan finne informasjon i for eksempel aviser eller ved å skanne firmaers nettsider. Det er ikke uvanlig at det her skrives om store kontrakter og avtaler som er inngått. Det er selvfølgelig mulig for svindlere å google seg frem til både telefonnumre og eposter til ansatte i et firma, og forsøke å få ut informasjon på den måten, sier politiinspektøren.
Datainnbrudd er også en mulighet. Eller så kan kriminelle få nyttig informasjon fra en utro tjener hos leverandøren eller kunden.
– Det er på nåvaerende tidspunkt ingenting som underbygger utro tjenere i sakene vi har fått inn til oss de siste ukene, sier Smith. Han ber folk handle raskt om de oppdager at de har blitt svindlet.
– Det første du må gjøre er å kontakte din bank. Dernest må du melde fra til politiet, sier politiinspektøren.