Hun har et viktig svar for ny norsk milliardindustri
STAVANGER: Havbunnen utenfor Norge har metaller nok til å dekke forbruket i verden i mange år, konkluderer Oljedirektoratet.
Summene er gigantiske. Norsk sokkel kan inneholde mineraler for 1000 milliarder kroner, mener noen. Gruvedrift på havbunnen kan bli en ny gullgruve for Norge, mente myndighetene i 2020.
Arbeidet med en mulig åpning var i gang. Norge kan bli først i verden med utvinning av havbunnsmineraler.
Hvorfor sette i gang med utvinning der nede? Fordi en verden med lavutslipp trenger tilgang på mer mineraler, sa oljeog energiminister Terje Aasland (Ap) i oktober.
En elbil trenger seks ganger mer mineraler enn en fossilbil. Et vindkraftverk på land krever ni ganger mer enn et kraftverk på gass.
Oljedirektoratet (OD) fikk jobben med å undersøke hvor mye mineraler som finnes på norsk sokkel. Nå er svaret klart:
Mineralene på havbunnen inneholder metaller for mange år med globalt forbruk, konkluderer OD i sin vurdering av ressursene. Men – forutsetningen er at de faktisk kan fås opp.
– Hvor mye som kan utvinnes, avhenger av teknologi og økonomi. Først må områdene åpnes. Så er spørsmålet om drift blir lønnsom, sier Kjersti Dahle, direktør for Teknologi, analyser og sameksistens i OD.
Et område fra midten av Norge, mot Grønnland og oppover til Bjørnøya på vei til Svalbard er undersøkt i flere omganger, både av forskere og OD. Ulike data er samlet opp fra havbunnen.
– Dette er pionerarbeid. Noe arbeid er gjort internasjonalt. Nå har vi prøvd å forstå de norske områdene, sier Dahle.
Samme dag som Oljedirektoratet slipper sin ressursrapport, går høringsfristen til Olje- og energidepartementet for konsekvensutredningen ut.
Flere kritikere mener at regjeringen har gått for raskt frem, skriver NRK. Havforskningsinstituttet mener vi har for lite kunnskap om økosystemene i områdene – og Norsk polarinstitutt mener utvinning av mineraler herfra trolig vil endre havbunnen for alltid.
Også Equinor svarer at de vil ha mer kunnskap om konsekvensene av mineralutvinning fra norsk sokkel, skriver NRK.
Avhengig av Kina
En IEA-rapport fra mai 2021 slår fast at behovet for mineraler vil øke fire ganger i 2040 sammenlignet med 2020. Innen kraftproduksjon vil behovet øke tre ganger.
Elbilbatterier, solcellepanel og vindturbiner er bare en brøkdel av hva vi trenger mineralene til fremover.
Mineraler kommer nemlig til å spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet. EU har karakterisert tilgangen på mange av dem som kritisk.
Her står blant annet magnesium, niob, kobolt og sjeldne jordarter som neodym og dysprosium. De to siste er sentrale for magneter som brukes i vindturbiner og motorer til elbiler. I området OD har undersøkt, finnes alle disse.
– Så blir et politisk spørsmål i hvilken grad Europa og Norge skal vaere selvberget med disse mineralene. I all hovedsak er utvinningen på verdensbasis nå kontrollert av Kina, sier Dahle.
Ressursene ingen hindring
Letegeolog Harald Brekke har jobbet i Oljedirektoratet siden 1984 – og i de første tiårene i med å beregne hvor mye olje og gass som finnes på norsk sokkel.
Nå har han vaert dypt involvert i arbeidet med å få en oversikt over hvor mye mineraler som finnes på havbunnen – 3000 meter under havoverflaten:
Sulfider, fra vulkaner. Manganskorper, som felles ut på fast fjell.
Saerlig interessante er sulfidforekomstene. Disse finner man rundt en såkalt hydrotermiske skorsteiner: Se for deg en liten spiss, vulkansk, varm kilde på havbunnen hvor det siver ut sort røyk. Vann trekker ned i grunnen rundt ryggene i havet. Vannet varmes opp og tar med seg metaller fra undergrunnen gjennom skorsteinen, som kan vaere aktive i tusener av år. Først etter at den varme kilden har dødd ut, kan mineralene rundt dem tas opp.
Etter å ha jobbet med å samle inn data siden 2018, mener Brekke at tallene Oljedirektoratet nå presenteres, kan forsvares.
– Vi har sett på erfaringer fra gruvedrift på land, og også hva som er gjort andre steder med å beregne mineralressurser på havbunnen. Vi mener de tallene vi har, virker rimelige.
Tidligere er verdien av potensielle mineraler på norsk sokkel blitt anslått til 1000 milliarder kroner. Til sammenligning har statsbudsjett for 2023 utgifter på 1750 milliarder.
Oljedirektoratet vil altså ikke gi en vurdering av verdien av mineralene de mener finnes på sokkelen. Men konklusjonen er at ressursberegningene gir grunnlag for å gå videre mot en åpning.
Letegeolog Brekke kommer med et eksempel.
– Siden gruvedriften startet på 1600-tallet, er 2 millioner tonn med kobber blitt produsert i Norge. På havbunnen har vi anslått kobberressursene til nesten 20 ganger så store, sier han.
Så har forbruket av kobber gått betydelig opp på verdensbasis siden 1500-tallet. De 38 millionene tonn kobber OD mener finnes på norsk sokkel, holder til å dekke verdens behov i to år.