Terroranklager fyker frem og tilbake mellom Iran og EU
TEHERAN: Iran advarer EU mot å føre landets revolusjonsgarde på terrorliste. Prestestyret har nettopp satt en jødisk radiokanal og EU-politikere på sin terrorliste.
Iran vil ikke finne seg i at landets berømte og omstridte revolusjonsgarde stemples som en terrorbevegelse.
Det understreker Iran når prestestyret nå svartelister 22 personer og tre organisasjoner i EU for å «støtte terror» eller «utløse uro» i Iran.
De iranske sanksjonene vil ramme en fransk-jødisk lokalradio, «Radio J», en gruppe proisraelske politikere i Europaparlamentet og den tyske industrivirksomheten Heberger, som angivelig bidro til produksjonen av kjemiske våpen som Irak brukte i sin krig mot Iran på 1980-tallet.
Ledere og høytstående representanter for disse «enhetene», som det heter i al-Jazeera, og 22 navngitte EU-borgere kan heretter bli nektet innreise i Iran og vil offentlig bli stemplet av prestestyret som terrorsympatisører eller støtter av terror i Iran.
Det skjer etter at et flertall i Europaparlamentet tidligere i januar stemte for å sette den iranske revolusjonsgarden på EUs liste over terrororganisasjoner, på grunn av dens angivelige overgrep på demonstrasjoner mot prestestyret i Iran og dens bidrag av droner til Russlands invasjon i Ukraina.
Et splittet EU
Avstemningen forplikter ikke EU. Men både EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, og flere av de 27 EU-landene støtter en stempling av den iranske revolusjonsgarden som en terrororganisasjon.
Prestestyret og revolusjonsgardens overgrep mot iranske demonstranter er ifølge Ursula von der Leyen «grusomme og forferdelige». EU-kommisjonens leder anklager revolusjonsgarden for brudd på grunnleggende menneskerettigheter, sa hun denne uka i Davos.
– Det iranske regimet og revolusjonsgarden terroriserer sin egen befolkning dag etter dag, mener Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock.
Om revolusjonsgarden settes på terrorlista vil det i EU bli ulovlig å vaere tilknyttet garden og bidra til dens arbeid.
EUs utenrikssjef, Josep Borrell, gjør oppmerksom på at det ikke kan skje i ett slag, fordi det krever at en domstol i EU først har dømt revolusjonsgarden for terror.
– Man kan ikke si at «jeg oppfatter deg som en terrorist» fordi man ikke liker noen, sa Borrell.
EU har nettopp rettet nye sanksjoner mot 18 iranere som heretter er nektet innreise i EU og som ikke kan ha penger på konto i EU, og imot 19 iranske organisasjoner på grunn av «deres rolle i den utbredte og uforholdsmessige bruken av makt mot ikkevoldelige demonstranter».
I Rådet for Den europeiske union, som består av 27 ministre fra EUs 27 medlemsland, er man imidlertid ikke helt enig om at det er hensiktsmessig å føre den iranske revolusjonsgarden på terrorlista.
Det vil «vaere å skyte seg selv i foten», sier Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian.
– Om europeerne begår en feil, må de også akseptere konsekvensene, sier revolusjonsgardens leder, generalmajor Hossein Salami.
Garden står bak vold
Dilemmaet for EU er ikke om revolusjonsgarden er medskyldig i prestestyrets voldsomme
metoder mot demonstrasjoner, hvor over 500 iranere har mistet livet siden den 22 år gamle kurdiske kvinnen Mahsa Amini døde i myndighetenes varetekt i september. Hun hadde blitt arrestert fordi hun ikke hadde dekket til håret sitt etter prestestyrets smak og krav. Ingen regjeringer i EU benekter at revolusjonsgarden og dens Basij-milits har blitt brukt til å slå ned på protestene.
Dilemmaet oppstår imidlertid fordi revolusjonsgarden er i ferd med å bli en dominerende, statsbaerende institusjon i Iran – med 125 000 soldater, eget flyvåpen, flåtestyrker og den beryktede Quds-styrken.
Sistnevnte fungerer som prestestyrets lange arm i Irak og i Syria. Det skjer etter offisiell invitasjon for å hjelpe landenes regjeringer i kampen mot «terrorisme» og saerlig mot terrororganisasjonen IS, mener Irans utenriksminister, Hossein AmirAbdollahian.
Revolusjonsgarden har også naere bånd til den libanesiske Hizbollah-militsen, som garden bidro til å etablere i begynnelsen av 1980-tallet etter Israels invasjon av Libanon i 1982.
Å utpeke hele revolusjonsgarden som en terrorgruppe vil forbinde selve kjernen i Irans prestestyre og dens internasjonale innsats i Midtøsten med terror, mener den iranske utenriksministeren. Det vil Iran ikke finne seg i.
Talspersoner for prestestyret sier rett ut at dette neppe er veien å gå om europeiske regjeringer fortsatt naerer et håp om å gjenopplive den iranske atomavtalen, som skal forplikte prestestyret til ikke å utvikle et atomvåpen til gjengjeld for at fryste iranske verdier i vestlige land blir frigjort.
Revolusjonsgarden ble etablert kort etter den såkalte islamske revolusjonen i 1979, som forsvar for prestestyret og som motstykke til militaeret. I dag anses revolusjonsgarden for å vaere sterkere enn landets øvrige militaere styrker. Iran har også innsatt styrker fra revolusjonsgarden i Syria, til forsvar for Bashar al-Assads diktatur, og i Irak til støtte for militser som er rivaler av landets tidligere sunni-dominerende haerenheter.
Den iranske revolusjonsgarden hører ikke under forsvarsministeren – og står heller ikke til ansvar for parlamentet i Teheran – men sorterer direkte under landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Garden kontrollerer også store fond og industrivirksomheter, pluss gass- og oljeproduksjon i Iran.