Denne skatten sikret familien et nytt liv
STAVANGER: Tusser, troll og huldrer har én ting felles med sølv. De kommer fra berget. Forresten – de har to ting felles: De er samlet på museum.
300 gjenstander har inntatt et 150 kvadratmeter stort rom i tredje etasje på Stavanger museum. 1400 små nåler, som vanligvis stikkes gjennom døde insekter, er brukt for å montere søljer, ringer og annet sølvsnacks som hører dåp og bryllup til.
Og overtro.
Ja vel?
Rundt brudekronene og drikkebegrene, sølvkannene og beltene har Ståle Ådland tegnet trolske hertervigskoger og sprelske huldrer. Alt dette henger altså sammen, ifølge konservator Trude Eriksen som har ansvar for utstillingen Bergtatt som åpnet i går.
– Sølvet kommer fra berget, der de underjordiske holder til. Den koblingen har vaert veldig sterk, og vi ser rester av den ennå, mener hun.
Magiske krefter
– Når barna får sølv i dåpsgave ...
– ... er det vel fordi noen vil gi dem noe fint, noe verdifullt?
– Ja, en investering, selvsagt. Men fra gammelt av også fordi sølv beskyttet barnet. Folk la sølv i vogga for å hindre bytting; at de underjordiske skulle ta menneskebarnet og legge igjen sitt eget avkom.
Eriksen tror at noe av dette fortsatt henger igjen.
«Sølvet hadde magiske krefter som kunne lege syke, stoppe blod og gift fra ormebitt. Det kunne også øke markens grøde, avlingene og produksjonen av melk, smør og øl. Alt dette er det vel få av oss som tror på i dag, men kanskje preger den gamle folketroen oss mer enn vi er klar over?» skriver hun i en kronikk på aftenbladet.no.
Hun svarer på sitt eget spørsmål: «For er det ikke nettopp folketro når skøyteløper Ragne Wiklund forteller at hun aldri tør å stille til start i et viktig løp uten noen helt spesielle øredobber? Eller når en kjenner seg ekstra trygg ved å baere et smykke arvet fra en mor eller mormor?»
Folkedrakter – og sølv
Egentlig er den nye utstillingen en forlengelse av «Fra Hulda til hijab» som tar for seg bunader og folkedrakter. Bergtatt følger opp med bunadsølv og smykker, glir over til andre sølvgjenstander, og tar med seg folketroen knyttet til metallet.
Et drikkebeger fra 1400-tallet har for eksempel inngravert navnene Kaspar og Melchior, to av de tre hellige konger som skal ha besøkt det nyfødte Jesus-barnet i stallen.
En av brudekronene var eid av en gren av Kielland-familien som drev med utleie av brudeutstyr.
Hvorfor?
Fordi de beskyttet mot epilepsi, feber og kramper.
Mange av gjenstandene som vises fram, har hatt stor verdi for eierne. Noen søljer er laget av sølvsmeder, andre er kopiert av bønder. En av brudekronene var eid av en gren av Kielland-familien som drev med utleie av brudeutstyr.
En annen var i privat eie, og har en spesiell historie:
Hylskrona, fra Suldal, ble brukt av Alette Malena Andersdatter Mollatveit da hun giftet seg i 1862. Mannen døde etter kort tid, og Alette giftet seg på ny i 1865. 21 år senere bestemte de seg for å reise til Amerika med hele familien, som nå besto av mor og far og elleve barn.
Finansieringen var i orden: Brudekronen ble solgt.
Andre brudekroner kunne tilhøre kirken og lånes eller leies ut til verdige bruder, altså kvinner som ble regnet som jomfruer. Andre måtte nøye seg med brudekrone i halm – som også finnes i Bergtatt-utstillingen.
Glibringer og hjertespretter
Andre funfact?
Ja, glibringenes betydning. Haeh?
– Maskeringer, der Jesus eller jomfru Maria eller helgener ble avbildet, igjen for å sikre seg beskyttelse. Disse er også representert på utstillingen. Og hjertesprettenes hevn. Haeh igjen:
– Hjertesprettene er en liten sølje som ble brukt mye i Ryfylke. Andre steder i landet blir de kalt Mariasøljer. Da rogalandsbunaden ble konstruert fra 1920-tallet, ble de likevel ikke med. I stedet kom søljene med løv-heng inn, et klassisk fruktbarhetssymbol. Men nå har hjertesprettene fått sin lille hevn: De er med i den nye Ryfylkebunaden, sier Eriksen.