Naermer hun seg barna sine, vil alarmen gå
DOM: Fosterforeldrene fryktet at barna hadde druknet, og gjennom natta ble det gjennomført omfattende søk. I realiteten var de i en bil sammen med sin mor på vei til Polen.
en fersk dom fra Sør-Rogaland tingrett beskrives hva som skjedde 19. juli og dagene som fulgte. Barnas mor (34), som var fratatt omsorgen for dem, har helt siden pågripelse i Göteborg erkjent de faktiske forholdene.
Hun hentet barna i en bil hun hadde lånt av en medhjelper, og kjørt østover. Først rundt omkring på østlandet. Så til Hamar. Deretter videre til Sverige. Planen var å kjøre med barna til Polen. Der bor om lag 2000 familier som alle har rømt fra det norske barnevernet, hadde medhjelperen hennes fortalt.
Så langt kom hun imidlertid ikke. I Göteborg ble bilen hun kjørte stanset av flere svenske politipatruljer. I bilen satt 34åringen, hennes barn og den 68 år gamle medhjelperen.
Medhjelperen forklarte i retten at han ikke visste at barnas mor skulle gjøre noe straffbart. Iallfall ikke i starten. Moren forklarte at hun handlet i nødrett og at hun derfor ikke kunne straffes for omsorgsunndragelsen.
Rettssaken mot 34-åringen og 68-åringen gikk over fem dager i desember i fjor.
Påtalemyndigheten pekte på at kvinnen også tidligere – i april i fjor – hadde kjørt av gårde med barna sine. Også den gangen ble hun funnet av svensk politi, i en hytte Sverige. Retten var enig med politiet i at det foreligger gjentakelsesfare i saken. Derfor har kvinnens fengslingsperiode flere ganger blitt forlenget frem til rettssaken startet.
– Min klient handlet med nødrett. Hun mener at barna hennes blir utsatt for omsorgssvikt der de nå bor, og hun er redd for at hennes mor, altså barnas mormor, skal skade dem. I retten forklarte min klient at moren har utsatt henne for både fysisk og psykisk vold. Hun frykter at barna skal bli utsatt for det samme, sier 34I åringens forsvarer, advokat Magne Ørstavik.
Denne frykten blir av en psykolog beskrevet som ubegrunnet.
Grov omsorgsunndragelse
Innledningsvis i etterforskningen var flere personer siktet i saken. Da tingrettsdommer Magne Revheim Maeland satte retten 12. desember, var det imidlertid bare to på tiltalebenken.
Retten mener at ingen av dem kan bli hørt med deres forklaringer. Begge dømmes for grov omsorgsunndragelse.
– Hun er svaert skuffet over dommen, og den er anket. I dommen vises det til at barna har endret adferd når de nå er tilbake i fosterhjemmet. Kan dette skyldes at de ikke får bo sammen med sin mor? Eller må det skyldes en fire dager lang tur de har hatt med moren, slik retten legger til grunn? Det er ikke dokumentert psykiske skader. Dette viser hvilken makt kommunen har i disse sakene, sier Ørstavik.
Når det gjelder den 68 år gamle medhjelperen, peker retten på at han lånte bort bilen sin og at han også på flere andre måter bisto kvinnen både før og under «flukten». Blant annet ga han en mobiltelefon til barna mens de var i fosterhjemmet slik at moren kunne avtale hvor hun skulle hente dem.
Retten ser helt bort fra mannens forklaring om han ikke visste at venninnen skulle gjøre noe straffbart.
Omvendt voldsalarm
Mens 34-åringen dømmes til ett år og sju måneders fengsel, dømmes 68-åringen til åtte måneders fengsel. De to dømmes også til å betale oppreisningserstatning til barna. Moren må betale 25.000 kroner til hvert av dem. Mannen må betale 10.000 kroner til hver.
– Min klient er skuffet over ikke å bli trodd. Han vil anke dommen, sier mannens forsvarer, advokat Espen Breivik.
I tillegg til fengselsstraffen idømmes 34-åringen forbud mot å kontakte barna sine. I tre år fra domsavsigelsen må hun derfor gå med fotlenke. En alarm vil gå hos politiet om hun naermer seg barna. Den «omvendte voldsalarmen» fører i realiteten til at hun må holde seg borte fra store deler av SørRogaland.
Parallelt med straffesaken skal kvinnens foreldreansvar og samvaersrett med barna behandles i Fylkesnemnda.