– Vi står ganske mange timer og ser i et speil
STAVANGER: Å kjenne seg for stor, eller ikke stor nok, kan få alvorlige konsekvenser for unge i idretten. Nå tar Norges idrettsforbund grep.
– Vi står ganske mange timer i løpet av dagen og ser i et speil, så det er jo ganske naturlig at vi tenker litt mer på kropp enn i andre idretter, sier Sunniva Skorstad (17) til Aftenbladet.
Fredagens ballettime har akkurat startet på Bjergsted videregående skole. Sunniva Skorstad (17) og Diana Berbec (17) stiller seg i midten av danserommet, legger venstre hånd på baren og inntar første posisjon. Ikledd svart ballettdrakt og rosa ballettsko, står de til høyre for speilveggen så de kan følge med når de danser.
– Jeg tror dans er litt spesielt sammenlignet med andre idretter for det handler mer om estetikk, og hvis du driver med ballett, så skal du jo passe inn i en spesifikk estetikk. Det handler om å skape et uttrykk, sier Sunniva.
Når hun bytter posisjon kommer danselaereren, Marte Pernille
Strandjord, bort og justerer på armen til Sunniva. En arm som henger litt for mye kan vaere ødeleggende, for i klassisk ballett er holdning, posisjon og presisjon avgjørende for resultatet.
– Jeg tror nok det er en veldig stor risiko for å tenke på kropp i balletten, siden det handler så mye om å rette på den, sier Sunniva.
Små marginer
Koordinerende rådgiver i Sunn Idrett, Katja Smith Ødegaard, peker på små marginer og at kroppen er verktøyet man bruker for å prestere, når hun forklarer kroppspress i idretten.
– Tradisjonelt sett har vi sett kroppspress i idretter der vekt er en faktor for prestasjon, eller der kroppen eksponeres enten ved lite bekledning eller ved at man vurderes på kropp. Det kan også vaere en utfordring i vektklasseidretter, sier koordinerende rådgiver i Sunn Idrett, Katja Smith Ødegaard.
Et slik kroppsmisnøye blant idrettsutøvere, som kan utvikle seg og få alvorlige konsekvenser, ønsker Norges idrettsforbund nå å gjøre noe med.
«Høy og slank»
Etter timen får jentene gå i garderoben, og de forteller at det er et trygt miljø i klassen som bidrar til å føle seg sikrere på egen kropp.
– I vår garderobe snakker vi om hvordan vi føler oss og da kan vi hjelpe hverandre med å snakke oss selv ut av ting. Det handler jo mest om tankegang, sier Diana.
Men utenfor skolen forteller Sunniva at hun har opplevd ballettlaerere som har kommentert på hvordan kroppene til elevene ser ut.
– Det er jo gjerne i balletten hvor man skal vaere høy og slank. Jeg har opplevd ballettlaerere som kan kommentere ting som «jeg kan se lunsjen din» eller sånne ting, sier hun.
Sunniva forteller videre at mange gjerne tenker at det er et visst press om å vaere tynn i dans, men synes det er viktig å huske på at kroppspress er forskjellig for alle.
– Jeg tror at ikke alle tenker på at det er like ille for de som ikke føler seg store nok, fortsetter hun.
Forebyggende timer
På danselinjen til Bjergsted videregående har elevene også fag som handler om ernaering og mental helse. Både Sunniva og Diana forteller at den grundige opplaeringen de får om kroppene sine, og hva slags naering den trenger, har vaert viktige for selvbildet.
– Vi laerer at det er naturlige årsaker til at du ikke ser ut som alle andre og kan gjøre det som alle andre kan, sier Diana.
– Ja, vi har forskjellige kroppsbygninger så ikke alle kan gå i spagaten for eksempel, fortsetter Sunniva.
Danselaerer, Gry Galta van Merkensteijn, forteller at undervisning som ser grundig på ernaering og mental helse, er sentral for de unge elevene. Det er også viktig for henne at de skal ha rom til elever med forskjellige
bakgrunner og forskjellige kropper.
– Vi er opptatt av å ikke skape konkurranse i klassen, men at du jobber for egen del og prøver å finne indre motivasjon, sier hun.
Tar grep
I midten av januar meldte Norges idrettsforbund at de arbeider med en handlingsplan for en tryggere idrett, og for å forebygge kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser.
– Det er et stort behov for å ta ytterligere tak i utfordringene med spiseforstyrrelser i idretten. Derfor står det som prioritet i tildelingsbrevet til Norges idrettsforbund, og innsatsen mot spiseforstyrrelser er også et satsningsområde innenfor helsebudsjettet, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Hun er veldig glad for at idretten nå selv har satt ned denne arbeidsgruppen.
– Vi i regjeringen støtter fullt opp om det. Det er en veldig viktig jobb de skal gjøre og jeg ser frem til resultatet.
Gruppeleder for handlingsplanen, Vibecke Sørensen, sier de vil jobbe med forslag til løsninger i idretten og miljøet rundt. Dette er danselaerer Merkensteijn positiv til og håper de kan ta i bruk handlingsplanen med tiden.
– Vi vet at ungdommer sammenlikner seg med venner og andre forbilder i sosiale medier og kan føle kroppspress. Selv om vi allerede jobber bevisst med å forebygge slik misnøye, tror jeg vi vil ha god nytte av en forskningsbasert handlingsplan, avslutter danselaereren.