Ingrid Marie tok celleprøve hos Dr. Dropin. Nå får klinikken refs
STAVANGER: Ingrid Marie Bjørheim valgte Dr. Dropin fordi hun mente det hastet med en celleprøve. Men svaret lot vente på seg. Til slutt oppsøkte hun fastlegen. Beskjeden var nedslående.
– Du tror jo at systemet fungerer, sier Ingrid Marie Bjørheim (27).
Oktober 2020 tok hun sin første celleprøve fra livmorhalsen. Alle kvinner blir innkalt til slik prøve hvert tredje år fra fylte 25 år.
Siden Bjørheim hadde hatt noen små blødninger, kjente hun på en uro og ville ta prøven straks hun fikk innkalling fra Kreftregisteret.
– Jeg hadde ikke fått fastlege i
Stavanger ennå, derfor bestilte jeg time hos Dr. Dropin.
Bjørheim var den gang 25 år og hadde nylig flyttet til byen for å avslutte spesialiseringen som operasjonssykepleier.
Hadde vaert litt syk
Hun forteller at Dr. Dropin-legen sa han kunne se at alt ikke var som det skulle. Uten å gi Bjørheim beskjed, merket han livmorhalsprøven med CITO – som betyr at svaret haster.
Celleprøver som haster skal, ifølge Livmorhalsprogrammets kvalitetsmanual, prioriteres og besvares etter tre dager.
– Legen sa også at han aldri hadde sett så unge kvinner som meg få kreft i livmorhalsen, så det var ikke grunn til bekymring. Jeg valgte å stole på det, sier Bjørheim.
Prøven ble tatt 4. oktober 2020. På hjemmesidene til Dr. Dropin leser Bjørheim at forventet svartid er tre-fire uker, men at prøver blir prioritert ved mistanke om kreft. Legen vil ringe om prøven viser kreft eller alvorlige celleforandringer.
Men legen ringer ikke til Ingrid Marie Bjørheim.
Helse Norge? Digipost?
To uker senere ringer Bjørheim og etterlyser prøvesvaret. Hun får beskjed om at prøven er sendt inn og at legen vil ringe når svaret foreligger.
Ukene går. Ingen lege ringer. 18. november tar hun på ny kontakt med Dr. Dropin. På epost:
«Jeg tenker mye på dette og nå har det snart gått 7 uker. Er det mulig å bekrefte at prøven er levert så jeg ikke venter forgjeves? Hvem kan jeg evt. kontakte for å få bekreftet dette?»
Neste dag får hun en beklagelse fra Dr. Dropin. Legen som tok prøven er kontaktet og klinikken avventer fortsatt svar fra ham. Bjørheim forstår nå at legen hun var hos ikke jobber fast på klinikken.
23. november kommer en ny beklagelse. Nå heter det at prøvesvaret skal sendes digitalt på Helse Norge.
Men Bjørheim finner ikke noe prøvesvar på Helse Norge. Hun tar ny kontakt med Dr. Dropin 24. november – og får nok et forslag:
– Kan du sjekke Digipost?
– Dette framstår etter hvert som veldig rotet. Prøvesvaret ligger ikke i Digipost heller, sier Bjørheim.
Fredag 27. november vedgår Dr. Dropin at de har misforstått: Prøvesvaret skal ikke sendes direkte til Bjørheim, men til legen som tok prøven. Prøvesvaret får Bjørheim fortsatt ingen informasjon om.
Går til fastlegen
Tålmodigheten tar nå slutt. 1. desember har hun time hos sin nye fastlege.
– Fastlegen ringer sykehuset og får tak i prøvesvaret med en gang.
Det er nå åtte uker siden hun tok celleprøven hos Dr. Dropin. Åtte uker med uro. Åtte uker mer gjentatte purringer.
Det er fastlegen som kommer med den tunge beskjeden:
Ingrid Marie har kreft. Prøvesvaret viser grove celleforandringer og funn av kreftceller.
– Jeg ble iskald. Fikk følelsen av å miste fotfestet. Kjente på frustrasjon over å ha ventet så lenge.
I en senere redegjørelse heter det at prøvesvaret ble sendt til Dr. Dropins adresse i Oslo allerede 8. oktober, med beskjeden: «Cervixcytologi med plateepitelkarsinom. Histologisk undersøkelse anbefales snarlig».
Fire dager etter at prøven ble tatt hos Dr. Dropin, forelå altså prøvesvaret.
Daglig leder hos Dr. Dropin Daniel Sørlie skriver i en e-post til Aftenbladet at han beklager hendelsen.
– Etter denne hendelsen for over to år siden, gjorde vi en oppgradering av systemene, og denne situasjonen vil derfor ikke oppstå igjen, sier han.
To operasjoner
Fastlegen henviser straks Bjørheim til pakkeforløp for kreft.
– Kan jeg dø av dette? spør hun legen på gynekologisk poliklinikk tre dager senere.
Den unge sykepleieren vet svaret. Hun vet at folk dør av kreft.
– Jeg hadde levd sunt og alltid tatt vare på meg selv. Det var brutalt plutselig å vaere pasient, sier hun.
Ved Kvinneklinikken på Haukeland venter undersøkelse i narkose. Men kreften er for langt kommet og kan ikke kan behandles der. Hun henvises til Radiumhospitalet i Oslo.
Mens hun venter på innkalling til operasjon, ringer klinikklederen hos Dr. Dropin. Nå har de endelig funnet prøvesvaret.
– Jeg husker ikke mye av den samtalen, men mor har sagt at jeg svarte høflig.
Kreftsvulsten opereres første gang i romjulen 2020. Men det er mer kreft igjen. På nyåret blir det ny og større operasjon.
Bjørheim følges nå opp fire ganger i året og er i dag frisk. Dersom hun blir gravid, må barnet forløses med keisersnitt som følge av operasjonene hun har gjennomgått.
Bjørheim klaget i ettertid på oppfølgingen fra Dr. Dropin og Statsforvalteren i Rogaland opprettet tilsynssak. Også to overleger bidro med sine redegjørelser.
I Statsforvalterens vurdering heter det blant annet:
Dr. Dropin bør ha systemer og rutiner som sikrer at alle prøvesvar blir håndtert forsvarlig når leger arbeider ujevnt.
Den enkelte lege kan ikke ha ansvar for prøvesvar alene.
Dr. Dropin-legen henviste Bjørheim til spesialist, og burde derfor ha vaert ekstra oppmerksom på prøvesvaret Bjørheim tok kontakt på telefon etter to uker, det burde ha ført til at klinikken undersøkte saken naermere. Telefonkontakten ble ikke loggført, noe som også er et brudd på loven.
Dr. Dropin får også kritikk for verken å skrevet tydelig i journalen at det var mistanke om kreft eller å ha sendt kopi til fastlege
Nylig ble saken avgjort og konklusjonen til Statsforvalteren er at Dr. Dropin har brutt kravet etter helsepersonelloven § 16, da klinikken ikke klarte å følge opp livmorhalsprøven innenfor nødvendig tid.
Dr. Dropin fikk også krav om å melde inn nye rutiner for oppfølging av prøvesvar. Saken er nå avsluttet, etter at Dr. Dropin rett før jul i fjor meldte inn nye rutiner.
Bjørheims tillit til privatklinikken er svekket. Hun har aldri mottatt noen beklagelse fra klinikken.
– I ettertid tenker jeg det var flaks at jeg turte å kreve svar. Jeg håper min historie kan bidra til at ingen andre opplever dette. Gå og test deg, og etterlys prøvesvaret! er oppfordringen fra Bjørheim.
Beklager
Daniel Sørlie, daglig leder og gründer av Dr. Dropin, skriver i en e-post at de aldri mottok prøvesvaret som ble sendt i posten få dager etter at prøven var tatt. Han har følgende skriftlig kommentar:
– En pasient har ventet unødvendig lenge på å motta prøvesvaret sitt. Spesielt kritikkverdig er det at pasienten etterlyste et svar på prøven, men at det fortsatt gikk lang tid. At Dr. Dropin ikke mottok prøvesvaret som ble sendt fra sykehuset er ingen unnskyldning. Har et prøvesvar uteblitt, så er det vårt ansvar å etterspørre det på vegne av pasienten. Derfor beklager vi hendelsen.
Og videre:
– Statsforvalteren skriver i vedtaket at håndteringen av prøvesvar som kommer til Dr. Dropin er tilfredsstillende, men ikke for de prøvesvarene som uteblir fra sykehuset. Det er vi enige i. Etter at hendelsen skjedde for over to år siden, gjorde vi derfor en oppgradering av systemene, og denne situasjonen vil derfor ikke oppstå igjen. Dette har også Statsforvalteren sett og avsluttet saken.
Testregimet endres
Elisabeth Berge Nilsen er seksjonsoverlege gynekologisk kreft ved Stavanger universitetssjukehus.
– Hva kan en forsinkelse på åtte uker betyr for et forløp av livmorhalskreft?
– Det er umulig å svare på, men de fleste krefttyper utvikler seg ikke veldig raskt. Men det er en stor belastning for pasienten å gå og vente på prøvesvaret. Alle leger har ansvar for å følge opp og sørge for at pasienten får svar så fort som mulig. Ved mistanke om kreft, skal prøven merkes med at det haster. Da bør svar foreligge innen 1–2 uker, sier Nilsen, som uttaler seg om livmorhalskreft generelt.
De siste fem årene har antallet tilfeller av livmorhalskreft ligget et sted mellom 330 og 390 tilfeller.
– Vi ser en økt forekomst blant dem som ikke er vaksinerte. Målet er å få flere til å teste seg for å forebygge kreft. Derfor endres nå testregimet. Vi har estimert at vi kan forebygge 44 tilfeller av livmorhalskreft i året ved å endre på testmetoden, sier Nilsen.
Livmorhalskreft skyldes i over 99 prosent av tilfellene langvarig infeksjon med HPV (Humant Papillomavirus). En vedvarende infeksjon med HPV kan gi alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, som ubehandlet kan utvikle seg til kreft. HPV er et veldig vanlig virus og forekommer blant seksuelt aktive.
HPV-test til alle
– Celleprøver fra kvinner under 34 år har fram til nå blitt undersøkt i mikroskop. Fordi det er en større feilmargin i tolkningen av celleprøver i mikroskop enn av en HVP-test, blir det nå en endring på dette, sier Nilsen.
Etter 1. juli 2023 vil kvinner i alle aldersgrupper undersøkes først med HPV-test.
– En HPV-test er mer effektiv for å oppdage forstadier til kreft, sammenlignet med å lete etter celleforandringer i et mikroskop, sier Nilsen.
En positiv HPV-test betyr ikke at kvinnen har kreft – bare at hun har viruset. Hos noen (10-15 prosent) kan viruset utvikle seg til kreft dersom det ikke blir behandlet.
– Etter en positiv HPV-test, vil celleprøve bli undersøkt i mikroskop. I tilfeller der vi finner alvorlige celleforandringer som vil utvikle kreft, fjerner vi litt av livmorhalsen. Det øker risikoen for tidlig fødsel.
Nilsen legger til at ingen skal vaere redd for å ha viruset, for i mange tilfeller vil det brenne ut av seg selv. Celleforandringer kan også vaere lette og gå tilbake av seg selv.
I tillegg til at kvinner kalles inn til å ta celleprøve, er HPV-vaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet. De første som fikk vaksinen er 25 år i 2023.
– Derfor er vi spente på om forekomsten av kreft nå går ned. Vi håper å utrydde livmorhalskreft, sier Nilsen, som oppfordrer uvaksinerte til å ta vaksinen.
– Men det finnes mange varianter av HPV, og vaksinen beskytter ikke mot alle. Derfor må alle kvinner likevel sjekke seg, er oppfordringen fra Nilsen.