Fullsatt kirke tok farvel med 18-åring
HOMMERSÅK: – Sorg er å mangle noen og er nesten ikke til å baere, sa soknepresten, da familie, venner og kolleger tok farvel med 18 år gamle Magnus Skjørestad Mikkelsen.
Utenfor hang flagget på halv stang, og gråvaeret sto i stil med noe av det tristeste en familie på seks kan oppleve: Å si farvel til minstemann, eller som broren Stian sa i minnetalen:
– Du betydde altfor masse for meg til å bli revet fra meg så tidlig i livet. Jeg skulle ønske jeg fikk ha deg lenger her ved siden av meg.
Inne på den hvite kirkeveggen ble bilder av Magnus vist, mens musikken strømmet ut av høyttalerne.
Vamp sang at «Det finnes trøst. Det fins ei havn. For kvar ein savna, kvart et navn», og Stavangerkameratene sang om å male himmelen blå på en grå dag, og det kunne like gjerne vaert Magnus de sang om:
Eg seie bare så du vett det Eg har så sinnsykt sans for deg Du e engel, du e god som gull Ja, bare så du vett det
Tre dødsulykker på ett år
For tredje gang på mindre enn ett år måtte Hommersåk ta farvel med en ung mann som aldri rakk å fylle 20 år.
Felles for alle tre er at de omkom i trafikken, og hver av ulykkene har gitt bygda en brutal påminnelse om hvor skjørt livet er.
I april i fjor døde en 16-åring fra Hommersåk i en ulykke med lett motorsykkel i Sandnes. I juni døde en 19-åring fra bygda og kjaeresten i en MC-ulykke i Gjesdal, og søndag 22. januar i år omkom 18 år gamle Magnus Skjørestad Mikkelsen.
18-åringen var alene i bilen og omkom på stedet etter en utforkjøring i Seldalsveien i Gjesdal.
– Tapet er så stort
Tirsdag var familie og venner samlet til begravelse fra en fullsatt Riska kirke. Kirken har 520 sitteplasser. Ingen av stolene var ledige, og flere måtte stå.
Bydelen Riska i Sandnes har mellom 7000 og 8000 innbyggere, og drøyt 2000 av dem er under 20 år.
Da trenger du ikke å vaere prest for å forstå at tre dødsfall på kort tid berører mange mennesker. Men sokneprest Eva Vassbø prøvde likevel å sette ord på sorgen og savnet mange nå opplever.
– Det er ingen av oss som kan endre det som har skjedd. Sorgen, fortvilelsen og tapet er så stort. Og verken ord eller handlinger kan får Magnus tilbake, sa soknepresten.
«Nesten ikke til å baere»
For sorg er å mangle noen, og Vassbø valgte å sitere boken «Kjaerlighetsarr», skrevet av prestekollega Jostein Ørum:
«Sorg er nesten ikke til å baere. Det er bare så vidt vi klarer det. Det er tomt i rommet, men inni oss er det tusen rop: Kom tilbake! Det mangler noe her! Hvordan kan vi gå videre nå?»
For etter å ha fått tre rolige barn, trodde foreldrene at de ville få en til av samme sort da fjerdemann i søskenflokken ble født. Men Magnus kom inn i familien med liv og røre og kunne si: «Hva skulle dere gjort uten meg? Da hadde dere hatt det kjedelig!».
– Fantastisk bror og venn
Han begynte å kjøre trail-sykkel da han var fem år, og hele familien var en del av trail-miljøet på Hommersåk. I mange år spilte han håndball, og han var også dommer for yngre lag. Sammen med resten av familien likte han å dra til campingvogna på Brusand for å fiske krabbe, og han hadde mange gode barndomsminner derfra.
Han viste omsorg for de rundt seg og hadde alltid en ekstra god klem til farmor i Sokndal. I bilen på veien ned satte han gjerne på låter av Bjørn Eidsvåg, for han visste at moren var glad i Eidsvåg, og Magnus var opptatt av å glede folk rundt seg.
Nå må familien klare seg uten minstemann, og selv om sorgen nesten ikke er til å baere, er den likevel naert knyttet til «en kjaerlighet så sterk at den var vond å bli fratatt», eller som broren Stian sa i kirka:
– Magnus var en helt fantastisk bror og en helt fantastisk venn. Det er umulig å beskrive med ord hvor glad jeg var i han og hvor heldig jeg var som fikk ha ham som lillebror.