– Vi kan ikke tillate dette
NETTOVERGREP: Stortingspolitikere ber justisministeren gripe inn etter Aftenbladets avsløring om forskjeller på hvordan politidistriktene etterforsker menn som lar seg underholde av overgrep mot barn.
Ber justisministeren gripe inn:
Regjeringen varsler nå en opptrappingsplan (se lenger ned i saken).
Det er spesielt to ting justispolitikerne på Stortinget reagerer på. For det første:
Spriket mellom:
Hvor mange tips Norge mottar om nordmenn som begår nettovergrep mot barn. Og hvor mange saker som faktisk etterforskes.
– Jeg synes det er et oppsiktsvekkende lavt tall, sier Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik i Stortingets justiskomité.
– Noe som ikke stemmer
Som Aftenbladet nylig påviste:
Kripos mottok i 2022 rundt 10.000 tips fra den amerikanske organisasjonen NCMEC om nettovergrep mot barn.
4000 av sakene ble vurdert å vaere straffbare etter norsk lov. 2000 av sakene ble oversendt politidistriktene
På grunnlag av sakene fra Kripos opprettet politidistriktene 610 straffesaker. Venstre-politikeren spør seg i hvor stor grad mangel på kapasitet er årsaken til at mange tips om straffbare nettovergrep ikke etterforskes.
– Det later til å vaere enighet om at slike saker skal prioriteres. Men hvis dette er prioritering i praksis, er det noe som ikke stemmer. Jeg blir bekymret for rettssikkerheten til barna, sier Thorsvik.
– Kan ikke akseptere dette
SVs Andreas Sjalg Unneland kaller spriket mellom antall som ser på overgrep mot barn og antall straffesaker «et rop om handling».
– Dette kan vi ikke akseptere, sier Unneland, også han medlem i Stortingets justiskomité.
For det andre:
Politikerne er svaert bekymret over et annet funn Aftenbladet dokumenterte.
Noen politidistrikter etterforsket ned mot to prosent av sakene Kripos sendte dem. Mens andre etterforsket 70–80 prosent.
I gjennomsnitt opprettet landets tolv politidistrikter straffesaker på 31 prosent av sakene.
– Her er forskjellene så store at jeg vil følge det opp med justisministeren, sier Venstres Thorsvik.
– Vi kan ikke tillate at tryggheten og rettssikkerheten til disse barna skal avhenge av hvor i landet de bor. Jeg mistenker at dette har med kompetanse å gjøre, i tillegg til kapasitet, sier hun.
Kursing. Ressurser. Store fagmiljøer.
– Det er slike ting regjeringen burde prioritere, ikke gjenoppretting av 20 små lensmannskontor, sier hun.
Krever svar fra ministeren
Også SVs Unneland er overrasket over at politidistriktene synes å prioritere nettovergrep mot barn svaert ulikt.
Han viser til at Riksadvokaten har bedt politidistriktene prioritere seksuallovbrudd og internettrelaterte overgrep mot barn.
Han mener politifolkene som jobber med disse sakene fortjener et godt fagmiljø, ressurser og verktøy.
Unneland mener justisministeren må «følge opp umiddelbart».
– Basert på det Aftenbladet har kartlagt, vil jeg løfte denne saken med justisministeren og krever svar på hvorfor politidistriktene prioriterer dette så ulikt og hvilke tiltak justisministeren vil iverksette, sier SV-politikeren.
Både Unneland og Thorsvik sender justisministeren skriftlige spørsmål på bakgrunn av Aftenbladets funn.
– Politiattester kan gi falsk trygghet
De to politikerne reagere også på svakheter ved politiattest-ordningen. Idrettslag, barnehager og liknende kan be om politiattest når noen søker jobb eller verv. Men når politiet ikke oppretter straffesak, vil personer som Kripos mistenker for nettovergrep kunne få utstedt prikkfri politiattest.
Aftenbladet har tidligere skrevet at Sør-Vest politidistrikt siden april 2021 har latt vaere å opprette straffesak mot 30 rogalendinger Kripos har tipset om. Grunn: Manglende kapasitet. Thorsvik og Unneland reagerer på at kapasitetsproblemer fører til at nettovergrep mot barn ikke blir etterforsket.
Og på at politiattester kan fungere som en falsk trygghet.
De ber justisministeren rydde opp også i dette.
Regjeringsparti er bekymret
Justispolitisk talsperson Maria Aasen-Svensrud i regjeringspartiet Ap har svart pr. e-post på Aftenbladets spørsmål.
– Tallene Aftenbladet legger frem gir grunn til bekymring. Det fremstår uheldig at det er så stor variasjon mellom politidistriktene. Det er viktig med en helhetlig forståelse for hvorfor det er slik, skriver Aasen-Svensrud.
Spørsmålet om hun vil foreta seg noe, har hun ikke besvart.
Men hun skriver at det er bra at regjeringen har styrket politiet: Med 200 millioner kroner i 2022-budsjettet, og ytterligere 75 millioner kroner i 2023.
Regjeringen: Ny opptrappingsplan
Aftenbladet ba i forrige uke om et intervju med justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Hennes statssekretaer Geir Indrefjord (Sp) – som er fra Stavanger – svarte tirsdag på Aftenbladets spørsmål pr. e-post.
«Overgrep mot barn er svaert alvorlig kriminalitet, som politiet skal prioritere høyt», skriver Indrefjord.
Han varsler at regjeringen i løpet av året vil legge fram en
opptrappingsplan: Mot vold og overgrep mot barn og vold i naere relasjoner.
Regjeringen vil da forsterke innsatsen mot overgrep på Internett.
«Dette arbeidet har høy prioritet», skriver Indrefjord.
Formålet med planen er å styrke:
Forebygging og avdekking Oppfølging av voldsutsatte Kompetanse
Samarbeid mellom tjenester og sektorer
Innsatsen mot vold og overgrep skal «få nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden».
«Å bekjempe overgrep mot barn er en svaert viktig samfunnsoppgave, som regjeringen ønsker å prioritere», skriver Indrefjord.
475 forebyggende tiltak
Aftenbladet har tidligere skrevet at det kan vaere gode grunner til at politidistriktene ikke etterforsker alle NCMEC-tips Kripos oversender.
Én typisk grunn er at én straffesak kan ta opp i seg flere tips på én og samme person.
En annen grunn er at en del gjerningspersoner er under den kriminelle lavalder.
For noen av disse kan riktig tiltak vaere en bekymringssamtale eller et annet forebyggende tiltak.
Også statssekretaer Indrefjord viser til at slike forklaringer kan gi et mer helhetlig bilde av politiets arbeid med disse sakene.
Han skriver at politiet i 2022 iverksatte 475 forebyggende tiltak som følge av NCMEC-tips videreformidlet til politidistriktene.
Han mener også at politidistrikter «kan ha opprettet anmeldelse uten at Kripos har mottatt informasjon om det».
Øke barn og unges kunnskap
Statssekretaeren skriver at det er iverksatt forebyggende tiltak.
Et eksempel er undervisningsopplegget «Delbart».
Det er utviklet av Kripos, og er ment å øke barns og unges kunnskap om deling av seksualiserte bilder.
«Å dele andres nakenbilder kan vaere svaert belastende for dem det gjelder og er ofte straffbart», skriver han.
Deler statssekretaer Geir Indrefjord Venstres og SVs bekymring over at noen politidistrikter etterforsker en stor andel tips fra Kripos, andre en mye mindre andel?
Det lykkes ikke Aftenbladet å få hans svar på dette før deadline i går ettermiddag.