De skal bruke mer strøm enn hele Stavanger og Sandnes
ENERGI: – Dette heier jeg på, selv om det kommer til å koste, sier fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) om en ny ammoniakkfabrikk som vil bruke like mye strøm som 160.000 boliger.
Stavanger har 66.000 boliger, Sandnes 34.000 og Sola 12.000, så strømforbruket til ammoniakkfabrikken Iverson eFuels i Sauda vil bli enormt.
Fabrikken skal bygges ut i to trinn. I første omgang får anlegget elektrolysekapasitet på 300 megawatt. Dette tilsvarer strømforbruket til Stavanger. Fabrikken kan da produsere 600 tonn ammoniakk.
I fase to økes elektrolysekapasiteten til 800 megawatt, tilsvarende 160.000 hus. Da kan fabrikken produsere 1800 tonn ammoniakk.
De utenlandske eierne skal investere 6 milliarder kroner i anlegget som skal produsere grønn ammoniakk som karbonnøytralt drivstoff til skip.
– Vi kan levere grønt drivstoff til 34 supplyskip i startfasen og 92 når anlegget er fullt utbygd, opplyser Gunnar Andre Gauthun i Iverson eFuels basert på skip som bruker 6000 tonn ammoniakk per år.
Ankepunkter
I Rogaland planlegges det flere hydrogenfabrikker, oppdrett på land og andre prosjekter som trenger kraft.
Statnett har advart mot kraftmangel og planlegger storstilt utbygging av strømnettet. Onsdag legger Energikommisjonen fram sin rapport.
Alene vil ammoniakkfabrikken i Sauda sluke halvparten av dagens kraftoverskudd i Rogaland, Agder og resten av prisområdet som kalles NO2.
Ivar Tangeraas er tidligere fylkespolitiker for Høyre og blir nabo til ammoniakkfabrikken.
– Iverson eFuels sier at de er avhengige av gode og langsiktige kraftavtaler for å bygge ut. Det norske storsamfunnet skal altså holde areal, gi enorme mengder rimelig strøm og sitte med miljø- og sikkerhetsrisikoen ved et slikt anlegg, mens profitten går til utlandet. Det er tragisk at vi naermest ukritisk lar utenlandske investorer få bruke av naturressursene og naturen vår, sier Ivar Tangeraas.
Rogaland fylkeskommune er på en annen linje. Sammen med 10 kraftkommuner står fylket bak New Kaupang, et selskap som byr fram industriområder til kraftkrevende industri, deriblant Sauda.
– Vi har dårlig tid
Slik svarer fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) på ankepunktene.
– Sauda har et kraftoverskudd som nå vil gå til produksjon av grønn ammoniakk i stedet for eksport. Det er bedre at vi foredler kraften selv enn å sende den ut med utenlandskablene. På sikt må kraftproduksjonen økes. Skal vi ha en grønn omstilling må vi godta at en del av kraften går til produksjon. Det kommer vi ikke unna.
– Skal vi ofre naturen vår, når utenlandske eiere tar profitten?
– Det blir spekulasjoner. Iverson eFuels har ingen strømavtale i dag. Det er ikke nytt at kraftkrevende industri får fastprisavtaler. Dette er et av våre fortrinn. Her skal det produseres grønn ammoniakk for å få ned utslippene fra sjøtransport, et segment som hvor det ennå ikke er løsninger. Klart det vil koste med det grønne skiftet. Vi har dårlig tid. Dette er en produksjon vi trenger og innovasjon vi skal vaere stolte av. Vi må ville noe hvis vi skal lykkes og legge til rette for verdiskaping i Norge.
– Ammoniakk blir fremstilt av hydrogen, og 30 prosent av strømforbruket forsvinner i energitap?
– Vi må stille krav til sirkulaer økonomi, så vi ikke kaster bort energien. Hvis man ikke bruker restvarmen, så er det ikke grønn industri. I dette prosjektet er det gode planer, svarer fylkesordføreren.
Restproduktet i fabrikken er oksygen og varme. Gunnar Andre Gauthun forteller at Iverson eFuels har et eget prosjekt på sirkulaerøkonomi.
– Dette er noe vi er gode på i Sauda. Eramet som i dag er den største produsenten av spillvarme fra sine ovner, leverer denne til en etablert bedrift, som igjen sender varmen ut på nettet til blant annet skoler og sentrumsgater. Behovet for denne typen energi vokser, så vi har nå mulighet til å supplere inn på nettet med vårt varmtvann.
– Vi har også tegnet inn egne gassturbiner for å lage egen strøm av overskuddsvarme fra prosessene. I første fase kan vi bidra med 300.000 tonn oksygen og vi er allerede i dialog med potensielle etablerere av landbasert oppdrett og Eramet, som bruker mye oksygen. I tillegg vil det gi grobunn for ny industri og jordbruk, som for eksempel dyrking av grønnsaker i veksthus, algeproduksjon, insekter og annet. Vi ønsker å gå i null med våre produkter og biprodukter, sier han.