– Jeg er Mikael. Jeg er like verdifull som dere, like mye et menneske
SANDNES: – På fritiden må jeg vaere inne hele tiden for de ansatte ikke har tid til å aktivisere meg, sa Mikael Sem (24) fra talerstolen i rådhuset.
Publikummet hans var Sandnes’ folkevalgte.
Både Mikael, som har cerebral parese, og faren Arild Sem, holdt innlegg før mandagens kommunestyremøte.
Aftenbladet skrev for to uker siden om Mikael fra Ganddal som bor på et bosenter for unge med fysisk funksjonsnedsettelse. Faren Arild Sem mener sønnen er understimulert, urolig og deprimert – og at tilbudet sønnen gis ikke er godt nok.
Han er kritisk til medisinering av sønnen, og mener han i for liten grad blir involvert i planer som legges for sønnen.
– Jeg kan masse
– Jeg har blitt deprimert og urolig. Jeg merker at energien min er borte. Det er en forferdelig følelse, sa Mikael fra talerstolen.
Han brukte talemaskin for å få fram budskapet sitt.
Han fortalte at han laerte mye da han gikk på skolen. At han kan spille piano og data, at han skriver og snakker norsk og engelsk.
– Jeg kan masse. Nå kan jeg ikke bruke alt jeg har laert. Jeg kjeder meg på jobb og på fritiden. Da jeg bodde hjemme skjedde det noe hele tiden – det gjør det ikke lenger. Dagene er lange, spesielt kveldene. Helgene skjer det ikke noe, og vi er inne.
Mikael sa videre at han blir deprimert og urolig av de lange dagene, og at han da gjerne kjører mye med rullestolen i gangen. Også om nettene.
– Noen ganger får jeg sår på hendene fordi jeg har trillet for mye.
Kritisk til medisinering
Faren Arild Sem fortalte for to uker siden at han mener Mikael i for stor grad medisineres med stesolid, som virker beroligende, angstdempende og muskelavslappende, når han blir urolig.
Sem får støtte fra psykolog Jens Skår, som også mener Mikael er deprimert.
– Personer med funksjonshemninger trenger miljøterapi når de blir deprimerte, uttalte Skår til Aftenbladet.
Sem har engasjert advokatkontoret Skretting til å vurdere om tilbudet til Mikael kan vaere i strid med FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
– Hva skjer hvis pappa dør? Hvem skal ta vare på meg? Det gjør meg urolig å tenke på det, sa Mikael, som fortalte at faren i fjor fikk vondt i ryggen og ikke kunne hjelpe han.
Arild Sem ba politikerne forestille seg hvordan det er å sitt i rullestol og ikke kunne kommunisere skikkelig, og heller ikke ha frihet til å komme seg ut, men ha de samme rutinene hver dag.
– Jeg hadde blitt urolig, desperat – jeg hadde blitt deprimert.
Utkjørte familier
Sem viste til loven om kommunale helse- og omsorgstjenester, der det heter at kommunen skal forebygge og behandle sykdom.
– For å forebygge depresjon må en ha miljøtiltak og regulaer aktiviseringer. Ved å prioritere bort aktivisering av funksjonshemmede, så legger en grobunn for utvikling av depresjon. Mikael har hatt depresjon i flere år og trenger aktivisering og stimulering for å komme tilbake til sitt vante jeg, fortsatte han.
Sem minnet om at personer med funksjonshemninger ikke alltid kan protestere selv – og at familiene deres er blant de mest utkjørte som finnes.
– Våre barn er det kjaereste vi har, og vi må få et forsvarlig tilbud som ikke er regulert av budsjettvariasjoner, avsluttet Sem.
Enhetsleder i kommunen, Idar Flåto, har tidligere uttalt at han ikke vil kommentere medisineringen av Mikael spesielt, men at medisinering skjer i samråd med lege. Videre har Flåto uttalt at målet er å følge brukerne på minst én individuelt tilpasset fritidsaktivitet i uka, men det kan vaere flere årsaker til at dette utgår. En årsak er høyt sykefravaer i enheten over lang tid. Da prioriteres pleie og nødvendig helsehjelp, sa Flåto for to uker siden.
Ordfører Stanley Wirak takket for innleggene fra Mikael og Arild Sem.
– Vi må alltid spørre oss hvordan vi kan gjøre tjenestene bedre innenfor de ressursene vi har. God dialog er viktig og jeg forstår at det er god dialog nå, sa Wirak, og la til at han gjerne skulle sett de hadde flere ressurser.
Han la til:
– Våre enheter i kommunen gjør det som kommunestyret har bestemt, jeg har tillit til at de gjør en god jobb innenfor de rammene vi har gitt.