Satanister på Sørbø
KOMMENTAR: 835 kirkemotstandere klarte ikke det en håndfull black metalentusiaster med fyrstikker fikk til på 90-tallet. Men det var kult at de prøvde.
På 90-tallet var det en slags folkesport å tenne på kirker i Norge. Den moderne PR-bransjen har mye å laere av svartkledde musikerne i black metal-miljøene og deres fyrstikkarbeid. Pyromanene var strengt tatt vel så opptatt av å lage sjau, og å få gang på musikk-karrierene sine, som de var av å tilbe Gamle-Erik. En trekirke i full fyr satte full fart på platesalget. Hail $atan!
Vi som oppholdt oss inni disse kirkene ble først en smule nervøse. En gjennomsnittlig døpefont inneholder ikke nok vann til å bekjempe djeveldyrkergitaristenes fyrstikkfanterier. Det positive med kirkebrenningen for kirkefolket – det er alltid noe positivt, vettu – var at gamle, utdaterte trekirker muligens kunne bli erstattet med nye arbeidskirker – i betong.
Prøv å få fyr på den, satanister!
På Sørbø i Sandnes skal det bygges ny kirke. Flere folk betyr et nytt sokn og en ny kirke. Prislapp: 140 millioner kroner. Kollekten dekker ikke den summen. Sandnes kommune har allerede lovet 50 millioner kroner.
Et innbyggerinitiativ har samlet 835 underskrifter mot den nye kirken. Samme typen opprop kom da Sola skulle få ny kirke. Oppropet ble laget gjennom nettsiden Minsak.no. Så vidt jeg vet er de ikke satanister, men disse 835 vil heller ha et livssynsnøytral flerbrukshus. Argumentet til protesten er at det er ... lite inkluderende og fremtidsrettet å bygge et bygg tilegnet kun en del av befolkningen, da statistikk viser at kun 30 prosent av den norske befolkningen tror på en gud.
Sånn er det blitt, og de har helt rett.
Ugudelige gandalitter
Andelen nordmenn som sier de tror på Gud har falt fra 53 prosent i 1985 til 27 prosent i 2022. 51 prosent svarer i undersøkelsen Norsk Monitor 2020 at de ikke tror på Gud, og 20 prosent sier de er usikre. Aldersgruppen 25–39 år har faerrest troende. Ganske mange av dem som bor på Sørbø-Hove er nettopp ugudelige 25-39åringer. Andelen har steget etter at bror min og kånå flyttet til Sandved.
Likevel er det brukbare argumenter for å bygge kirker og religiøse bygg, for eksempel ved Kiwi-butikken på Sørbø. Det første argumentet er de 30 prosentene som faktisk tror (og de 21 prosentene som tviler, en helt sentral del av det å tro). Denne gruppen er tilbøyelige til å bruke kirkebyggene. At 835 personer har signert mot en kirke på Sørbø betyr at kolossalt mange ikke har signert mot en kirke på Sørbø.
Denne saken kom på bordet i kommunestyret i Sandnes mandag kveld. Heldigvis/dessverre er saken relativt lettløst. Kommunen er lovpålagt – og vil, viste kommunestyret mandag kveld – bla opp for en ny kirke. Det står i loven. Ikke Moseloven, men Trossamfunnslova. Dette prinsippet vil garantert bli utfordret på sikt, men enn så lenge er loven sånn.
Dessuten er nye bydelslokaler i forbindelse med kirken på Sørbø nevnt som en mulighet og et ønske i saken, noe kirken selv er veldig positiv til. 100 kvadrat er antydet. Det er for lite. Likevel, her er det lite å krangle på for de 835, annet enn prinsippene.
Forslaget til de 835 fikk støtte av Rødt og SV. Sistnevntes kirkepolitikk består som kjent i å vaere mot prester, men for kvinnelige prester.
Krever desto mer
Så er prinsippene interessante like vel, og de peker på et kirkelige dilemma: Så lenge kirken skal ha penger fra felleskassen, må kirken bety noe for, og levere tilbake til, fellesskapet. Ikke bare til menigheten av troende, men til flere. Jøde først, så greker og den jevne gandalitt, for å parafrasere Paulus.
Gjør de det? Mnja, jo, ofte leverer kirken ganske godt. Etter den tragiske dødsulykken tidligere i januar samlet ungdommer seg for å sørge over en kamerat på Hommersåk. Hvor? I Riska kirke. Man kunne brukt en gymsal, men en kirke er et godt sted for sorg. Eller høytid. Mange vil ha en slags høyere himmel over seg når de gifter seg, selv om de ikke tror på Gud. Jo, kirkens konfirmasjonstall går nedover, men mange vil fremdeles ha sine hormonbomber gjennom dette velsigna overgangsritualet. Dåp, åpne barnehager, eldretreff, åpne kirker for stille kontemplasjon, integreringsarbeid, konserter, foredrag, ungdomsklubber, barnefester.
Det er lenge siden kirkene bare var tynn kaffi og trusler om helvete.
Forresten, visste du at politikerne må å ta stilling til et forslag hvis du skaffer 300 underskrifter fra innbyggere i din kommune? 300 spartanere som kjemper for en god sak skal du ikke kimse av. Det er ganske kult, en form for direktedemokrati som motstanderne av kirken på Sørbø har benyttet seg av. De taper denne saken, men aere vaere dem for å prøve. De oppnår likevel noe når Ganddalen sokn opprettes (Fader vår, kirke og kjaere politikere, dropp det gyselige navnet Ganddalen – det heter Ganddal). Nå har de geistlige ekstra press på seg for å lage en kirke som beviser at de kan forvalte fellesskapets penger på en god måte. Det er til og med bibelsk.
Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer. (Lukas 12:48).
Amen.
Det er lenge siden kirkene bare var tynn kaffi og trusler om helvete.