Finsk Nato-solidaritet med Sverige har en grense
HELSINGFORS: Finland vil fortsatt inn i Nato sammen med Sverige, men åpner døren på gløtt for alenegang. Da blir Sverige fornaermet, ifølge forsker.
Den finske hovedlinjen er fortsatt å gå inn i Nato sammen med Sverige. Men en uttalelse fra den finske utenriksministeren Pekka Haavisto sist uke reiser spørsmål ved om den finske tålmodigheten er i ferd med å ta slutt.
– Finland kan komme til å overveie å gå videre med sin Nato-søknad uten Sverige, sa utenriksministeren i et intervju.
Den finske forsvarseksperten Charly Salonius-Pasternak mener Finland med denne holdningen åpner for at man kanskje må åpne for andre løsninger enn felles marsj inn i Nato.
– Det er en grunnleggende vilje til å gjøre dette sammen. Så lenge prosessen går framover, og av og til stanser opp eller går langsomt, er det ingen grunn til å endre linje. Det er frustrasjon i Finland over tidsbruken, og spørsmålet er om Haavistos uttalelse er en prøveballong, sier Salonius-Pasternak til det svenske nyhetsbyrået TT.
Sverige blir fornaermet
Den danske Nato-eksperten Mikkel Runge ser for seg at en finsk alenegang kan skape splid.
– Det ser ut som Finlands solidaritet med Sverige har en grense. Sverige blir nok fornaermet hvis finnene velger å gå inn alene. Finlands utspill kan dermed sees som et uttrykk for hvor presset finnene føler seg. Men det er ingen umulighet at finnene kommer inn i varmen hos Nato, mens svenskene må vente i kulden, sier Runge til det danske nyhetsbyrået Ritzau.
Matti Pesu forsker på sikkerhets- og forsvarspolitikk ved Det finske utenrikspolitiske institutt. Han mener Finland fortsatt vil stå hardt på at de skal gå inn i
Nato sammen med Sverige. Han vil ikke overdramatisere utenriksminister Haavistos uttalelse. Vi er ikke der at Finland ønsker å fortsette alene.
– Haavistos uttalelse innebaerer en endring i Finlands standpunkt, eller i alle fall kommunikasjonsstrategi. Det forberedes en plan B og en plan C, men de er ikke kommunisert offentlig. Jeg tror den finske regjeringen så langt har villet unngå å svekke den svenske forhandlingsposisjonen, sier Pesu til TT.
Har tatt hensyn til Tyrkia
Til nå har 28 av 30 Nato-land akseptert søknaden fra Sverige og Finland som skjøt fart etter Russlands angrep på Ukraina. Tyrkia og Bulgaria har ikke ratifisert søknadene. Det er Tyrkia som skaper krøll for medlemskapsprosessen til våre to nøytrale naboland.
Tyrkia hevder at, spesielt Sverige, er en trygg havn for militante medlemmer av Det kurdiske arbeiderpartiet PKK som har drevet vaepnet kamp mot den tyrkiske staten siden 1984. Både Tyrkia, Sverige og USA anser PKK for å vaere en terrororganisasjon.
De tre landene ble i juni i fjor enige om den avtale der både Sverige og Finland sa seg villige til å intensivere innsatsen mot terrorisme, og å jobbe hardere får å utvise mistenkte militante. Men svenske domstoler har stanset flere utvisninger.
– Sverige har tatt hensyn til mange av Tyrkias bekymringer og vil gjennomføre trepartsavtalen. Men det er tydeligvis ikke nok, sier Paul Levin til Reuters. Han leder Institutt for tyrkiske studier ved Universitetet i Stockholm.
– Tyrkias handlinger tjener Putin
Det er valg i Tyrkia i mai. Noen analytikere mener at den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan bruker innmeldingsstriden til å få oppmerksomheten bort fra inflasjon og krise i Tyrkia. Isteden kan han framstå som en sterk statsleder på den internasjonale arena.
To episoder i Sverige skal ha gitt Erdogan vann på mølla: Brenningen av koranen utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm, og demonstrasjonen der en Erdogan-dukke ble hengt i en lyktestolpe.
Som alle andre Nato-land har Tyrkia vetorett mot nye medlemmer. Det finnes ikke formelle mekanismer som kan suspendere eller utestenge et medlemsland. Tyrkia regnes som en strategisk viktig alliert i alliansen.
Analytikere forventer at medlemskapsprosessen vil stå på stedet hvil til etter det tyrkiske valget er avholdt. Men også etter valget, er det mye som tyder på at ting tar tid. Det kan ta mange år å gjennomføre Madridavtalen mellom Tyrkia, Finland og Sverige. Sverige og Finland håper å unngå en langdryg prosess.
– Tyrkias handlinger tjener Putin akkurat nå. Det bør vaere problematisk for hele Nato-alliansen, sier Paul Levin.