Skaff nødvendig strøm selv!
KRONIKK: Når oljeindustrien nå blir en ny kraftintensiv industri, hvorfor skal den saerbehandles, med regningen betalt gjennom høyere kraftpriser av oss strømkunder og av statens strømstøtte?
Annen kraftintensiv industri tar selv ansvar for å framskaffe ny kraftproduksjon og bidrar til å opprettholde balansen mellom tilbud og etterspørsel, uten at prisene går til himmels fra økt etterspørsel som ikke følges raskt nok av økt tilbud av kraft:
Ved langsiktig kjøp av svensk og norsk vindkraft la Hydro Aluminium grunnlaget for utbyggingen av ny vindkraftproduksjon fra Markbygden og Fosen, samt start av styrkingen av sentralnettet for transport av strøm gjennom Trøndelag.
Alcoas arbeidsplasser på aluminiumsverket i Mosjøen drives av kortreist vindkraft fra Øyfjellet. Eramet i Sauda og Kvinesdal drives også på vindkraft fra Tysvaer og Buheii.
Datasentrene – den nye kraftintensive industrien – tok også selv ansvaret for sitt eget økte forbruk av strøm: Google kjøper strøm fra Tellenes i Sokndal og fra flere andre nordiske vindparker. Facebook kjøper strømmen fra vindparkene i Bjerkreim – for øvrig kanskje en ubeleilig sannhet for aktivister som pisker opp overfladisk motvind på sosiale medier?
Slike industrielle kjøpere i kraftmarkedet nyter nå godt av fastpris-avtaler til rundt 30 øre/kWt over typisk 10–20 år. Slike avtaler var tilgjengelige i Norge så lenge ny vindkraft ble bygget ut. Nå må man til Sverige for å kjøpe ny ren strøm på lange, billige kraftavtaler. I Norge er strømtoget gått, og folk flest står igjen på perrongen – uten tilgang til billig kortreist kraft til faste lave priser mange år fram.
Saerbehandling
Samtidig står oljeindustrien nå på sidelinjen og synes å velge å la markedet virke, ved passivt å la sin etterspørsel for elektrifisering av Nordsjøen drive inn prissignaler som bidrar til å drive opp strømprisene til dagens absurd høye nivåer. Dagens strukturelle ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i Norge vil normalt kreve mange år før prissignaler alene fører til ny produksjon på nettet. I mellomtiden blør folk flest og resten av naeringslivet. Hvorfor tillates oljeindustrien en slik ansvarsfraskrivelse, i stedet for selv å måtte framskaffe ny kraftproduksjon for elektrifiseringen av Nordsjøen? Hvorfor skal oljeindustrien saerbehandles i forhold til annen kraftkrevende industri?
Det hederlige unntaket var Sval og Lundin, nå Orrön, som investerte i vindkraft fra MLK i Finland, balansert med norsk vannkraft fra Leikanger kraftverk, for elektrifisering av sine felt-andeler i Nordsjøen. Hvorfor krever ikke Olje- og energidepartementet tilsvarende grep fra Equinor, Aker BP og andre operatører på sok
Hvorfor skal markedet alene framskaffe kraften som forlenger oljeselskapenes Licence to Operate med absolutt nødvendige klimakutt i olje- og gass-sektorens fossile utslipp? Forstår ikke regjeringen at dette slår markedsbalansen mellom tilbud og etterspørsel – og derved strømprisene – helt ut av vater i mange år framover?
Enda et sugerør i statskassen
Hvorfor tar ikke oljeselskapene seg råd til å selv investere direkte i ny ren kraftforsyning? For 20 år siden, da elektrifiseringen av Nordsjøen startet, var det å unngå å presse opp innenlandske kraftpriser – å presse markedsbalansen ut av vater – et viktig hensyn. Mangler oljeselskapene nå vilje og kompetanse til å forhandle kraftavtaler og bidra til å utvikle ny ren kraftforsyning? Eller er det kanskje altfor fristende for oljeindustrien å stikke enda ett sugerør i fellesskapets kasse, nå når leterefusjonsordningen og de midlertidige skattelettelsene omsider avvikles?
Det var en rett tid for alt, men nå er disse ordningene åpenbart blitt altfor sjenerøse. Oljeselskapenes regnskaper flommer over av udisponert kapital. Mer av denne frie egenkapitalen bør nå investeres i ny, ren kraftproduksjon, uten at forbrukere og staten skal måtte betale regningen for strømmen – oljeindustrienes egen innsatsfaktor.
Forskjellen i 2030 er om lag 30 TWh mellom høy og lav grad av elektrifisering, ifølge Statnetts framskrivinger. For at flere olje- og gassplattformer skal kunne kjøres mer effektivt på ren strøm fra land, og med havvind, burde det vaere opplagt at oljeselskapene selv må framskaffe kraften som trengs. Regelen i naeringslivet er at man selv skal investere for å gjøre egen virksomhet renere og mer effektiv.
Regjeringens ansvar
Olje- og energiministeren må nå stille krav om at det etableres ny fornybar kraftproduksjon ved godkjenning av hvert enkelt prosjekt for elektrifisering i Nordkelen? sjøen. Krav om såkalt addisjonalitet på prosjekt-nivå er en veletablert styringspraksis, som også hjelper å forebygge grønnvasking. Det gir ingen mening å vedta elektrifisering uten at avtaler om ny kraftforsyning med ny fornybar energi også er på plass. Stopp forfordelingen av oljeindustrien og innfør likebehandling med annen norsk kraftintensiv industri, hensyntatt forskjellene i skatteregimene!
Dagens strømpriser til forbrukere er en åpenbar markedssvikt, som i henhold til markedsteori og god regulatorisk praksis nå krever at konsesjonsmyndigheten (OED) og markedsregulatoren (RME) griper inn og gjenoppretter kortsiktig balanse mellom tilbud og etterspørsel i det på lang sikt normalt velfungerende kraftmarkedet. Ansvaret for dette ligger hos oljeog energiministeren, som jo har helhetlig ansvar for begge sider av markedssvikten – ansvar for olje- og gassutvinningen, som ny kraftintensiv industri, og for energisektoren, som skal produsere og transportere den nødvendige nye kraften, i et utbyggingstempo tilpasset elektrifiseringen av sokkelen.
Oljeselskapene må få krav om ny fornybar kraft til elektrifisering i Nordsjøen.