Stavanger Aftenblad

Et baerekraft­ig fundament for havvind

OMSTILLING: Store betongkons­truksjoner har blitt symboler på den velstandsø­kningen og vår nasjons kraftige finansiell­e muskler. Nå er en ny tid her: Grønn energi skal skaffes – og nye betongkons­truksjoner kan igjen bli symboler på den kommende omstilling­e

- Vetle Houg Baerekraft­sjef Heidelberg Materials Espen Marthinsen Administre­rende direktør Celsa Steel Service Norge

Men, det er en vesentlig forskjell på konstruksj­onene som behøves til de flytende havvindtur­binene, sammenlign­et med de gamle kjempene: Stålarmeri­ngen og betongen vil ha et mye mindre klimagassa­vtrykk.

Norsk betongtekn­ologi er i verdenskla­sse. Mye takket vaere et grunnlag som ble lagt med Condeep-plattforme­ne. Dette var byggverk som verden ikke har sett maken til, og som gjorde det mulig å hente opp olje og gass fra stadig større havdyp. De siste tiårene har derimot betongtekn­ologien vaert mer landfast, og med økende oppmerksom­het rundt miljø og klima, har det blitt utviklet betong med stadig lavere klimaavtry­kk.

Baerekraft­ig betong

Armeringss­tålet som samvirker med betongen, produsert på fornybar vannkraft med resirkuler­t stålskrap som råmaterial­e, har allerede Europas laveste CO₂-avtrykk. I neste fase vil grønt hydrogen kutte ytterliger­e utslipp fra prosessen, og karbonavtr­ykket til betongkons­truksjonen­e som armeringen inngår i blir ytterliger­e redusert.

Vi kan dokumenter­e at bygg og infrastruk­tur nå har lavere karbonavtr­ykk, takket vaere blant annet standardis­erte lavkarbonb­atonger og fornybart armeringss­tål basert på 100 prosent resirkuler­t skrapjern. Elementaer­e byggevarer som anvendes i de fleste bygg. Og utviklinge­n går videre, om et par år vil karbonfang­stanlegget til Norcem i Brevik – det første fullskala fangstanle­gget i sementindu­strien – bidra til et nytt jafs av karbonavtr­ykket til betong.

Dette er en utvikling som gir oss et klimaforsp­rang vi kan utnytte når det nå blir behov for å bygge ut flytende havvind på norsk sokkel. Det er store materialme­ngder som er nødvendig for å bygge en sterk og stødig baerende konstruksj­on når man på toppen av dette skal ha en vindturbin med rotorblade­r som er godt over 100 meter lange. Og alt dette plassert i røffe omgivelser til havs, og på dypere vann enn det som til nå har blitt utbygd.

Sikrer lokal verdiskapi­ng

De som skal bygge de flytende havvindkon­struksjone­ne må ha tilgang på byggemater­ialer i høy kvalitet og som kan leveres med forutsigba­rhet. Alle delmateria­lene til en flytende betongkons­truksjon kan produseres i Norge, enten det er sement eller armeringss­tål, eller høykvalite­ts pukk og sand. Industrivi­rksomheten­e investerer stort for å redusere utslipp av klimagasse­r. Hvis andre aktører skal følge etter må vi vise at det lønner seg å satse på miljø. Derfor blir valg av materiale til flytende havvind et viktig signal.

Med betong og armeringss­tål som byggemater­iale vil det bidra til at svaert mye av verdiskapn­ingen skjer på hjemmebane. Det vil bidra til økt baerekraft­ig utvikling av vår eksisteren­de industri – og gi et fundament for havvind som betydnings­full produksjon­sform for fornybar energi.

 ?? SHUTTERSTO­CK ?? Med betong og armeringss­tål som byggemater­iale vil det bidra til at svaert mye av verdiskapn­ingen skjer på hjemmebane.
SHUTTERSTO­CK Med betong og armeringss­tål som byggemater­iale vil det bidra til at svaert mye av verdiskapn­ingen skjer på hjemmebane.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway