Trekantdrama i havneselskapet
LEDER: Sola og Randaberg har gode kort på hånda i striden med Stavanger om eierandeler i det felles havneselskapet.
Det har ulmet lenge – og til og med blusset opp i åpen flamme fra tid til annen. Men nå er det full overtenning i Stavanger-regionen Havn. Sola kommune, med ordfører Tom Henning Slethei (Frp) i spissen truer med å tvinge fram en oppløsning av hele selskapet dersom Stavanger ikke gir etter og gir Sola (og Randaberg) en større eierbrøk og mer innflytelse i det interkommunale selskapet.
Havneselskapet ble stiftet i 2000, uten Sandnes kommune – som ønsket å stå utenfor. Da Rennesøy ble del av Stavanger kommune i 2020, økte Stavanger kommunes eierbrøk i selskapet. Og dermed fikk Stavanger også rett til å utnevne et flertall av medlemmene både i havnestyret og i representantskapet. Dette sa Sola nei til.
Etter to år med sonderinger er situasjonen fortsatt helt fastlåst, og kommunedirektør Per Kristian Vareide i Stavanger minner om at det er ulovlig å ikke ha en eieravtale på plass. Alternativet blir å oppløse hele selskapet, med potensial for store kostnader.
Denne striden kan på den ene siden tjene som et eksempel på hvor lite klokt det er at det fortsatt, i 2023, er tre ulike kommuner inne i bildet. På den annen side kan den også illustrere hvordan storebror Stavanger har valset over sine mindre naboer.
Mens Stavangers kailinje for en stor del er omgjort til publikumsarealer og Blå Promenade, er industri og bråk og trafikk lagt til Risavika i Sola og Mekjarvik i Randaberg. Nesten 70 prosent av omsetningen til havneselskapet kommer fra Risavika. Byutvikling og avindustrialisering kailangs i Stavanger blir i denne sammenhengen en rød klut i nabokommunene.
Samtidig har det utløst stor frustrasjon i det rødgrønne flertallet i Stavanger at havneselskapet aktivt har motarbeidet deres vedtak om å begrense cruisetrafikken i Stavanger. Igjen sier Sola at Stavanger ikke bare kan si nei til inntekter som også skal komme Sola til gode. Som minoritet i havnesamarbeidet har Sola også rett på å bli hørt. Og Slethei & co. har – igjen – et poeng.
Den beste – men for tiden uoppnåelige – løsningen ville vaert én kommune. Ikke tre. Så i mellomtiden snakker vi med andre ord om det muliges kunst. En oppløsning av havneselskapet vil vaere en helt tullete utgang på dette. Da må det vaere bedre at Stavanger gir litt etter og prøver å få en minnelig løsning.
Vi kan ikke forstå annet enn at det må vaere mulig å komme fram til en løsning som alle parter er litt fornøyd og litt misfornøyd med – noe som vel er selve definisjonen på et kompromiss.
En oppløsning av det interkommunale havneselskapet vil vaere en helt tullete utgang på dette.