Én av to har allerede endret handlevanene
PRISØKNING: Over halvparten av forbrukerne har allerede justert handlemønsteret sitt etter at matvarene begynte å stige kraftig i pris. Nå er frykten at prisene også vil endre kostholdet vårt.
52 prosent oppgir at de handler faerre eller rimeligere varer enn de pleier å gjøre, på grunn av økte matpriser. Det viser ferske tall fra en undersøkelse som er gjennomført av Opinions samfunnsmonitor.
– Vi forventer at dette tallet vil øke fremover, nå som prisene økes ytterligere, sier Tove Botnen, som er ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor.
Det siste året har prisen på matvarer steget med rundt 12 prosent, og 1. februar satte flere av dagligvarekjedene opp prisene på noen varer betydelig. Andre kjeder har valgt å vente. Aftenbladets egen oversikt viser at spesielt pålegg er blitt dyrere.
Mindre luksus
Naturlig nok tror ekspertene at folk vil handle mindre av varene som har økt mest i pris.
– Det blir faerre luksusvarer og premiumprodukter i handlekurven. Vi dropper gjerne parmesanen på lørdagspizzaen.
Også valg av merker vil påvirkes.
– Vi tror også at enda flere vil kjøpe kjedenes egne merkevarer, som gjerne er billigere, for eksempel First Price. Det vil nok også bli mer rift om varer som er nedsatt på grunn av dato og tilbudsvarer, sier Botnen.
Flere endringer
De økte prisene påvirker ikke bare hvordan vi handler, men også hvordan vi bruker den maten vi har handlet inn.
– I samtaler med forbrukerne opplever vi at folk er blitt mer opptatt av å kaste mindre mat. En av de mest nedlastede appene i kategorien «mat og drikke» er appen «Sulten». Denne appen hjelper nordmenn med å redusere matsvinn, og du kan få anbefalinger til oppskrifter basert på hvilken mat en har i kjøleskapet, sier Botnen.
Frykter for kostholdet
Flere frykter at matvareprisene vil få konsekvenser for kostholdet.
– Den største utfordringen er jo at dette kan bidra til enda større sosiale helseforskjeller. Vi ser allerede i dag at livsstilssykdommer er mer utbredt blant de med dårlig råd. Dette kan forverres. Vi vet at pris er veldig viktig for folk når de velger matvarer, sier ernaeringsfysiolog med doktorgrad i ernaering Tine Sundfør til NTB.
Sunne matvarer som laks og torsk har hatt noe av den største prisveksten så langt. Ernaeringsfysiologen frykter det kan føre til at folk spiser mer usunt.
– Hvilke matvarer bør man kutte først?
– Luksusvarer som dyr alkohol og sukkerrike matvarer. Vi kan godt si at sukkerdrikker er billige, sammenlignet med andre varer. Men når det er noe du overhodet ikke trenger, så er det fortsatt dyrt. Folk kan også med fordel kutte ut dyre fileter med kjøtt, og erstatte det med belgfrukter.
Ernaeringsfysiologen kommer med en oppfordring:
– Folk bør heller prøve å tviholde på grønnsaker, frukt og fiskefileter, selv om det kan vaere dyrt.
Sunne varer koster mer
Også forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea frykter at de økte matvareprisene vil få konsekvenser for kostholdet.
– Vi forbrukere ønsker så klart å spise sunnere og mer baerekraftig, men det er til sjuende og sist lommeboken som bestemmer, sier hun.
Sunne, baerekraftige varer som er gode for helsen, koster ofte mer, påpeker hun.
– Det er allerede vanskelig for mange å spise sunt, selv om vi oppfordres til det. Når økonomien blir presset, blir det enda vanskeligere.
1200 kroner ekstra
Forbruksforskningsinstituttet SIFO lager årlig et såkalt referansebudsjett, som viser hvilke utgifter nordmenn har i gjennomsnitt.
– I vårt referansebudsjett beregner vi at en vanlig familie, med barn i alderen 6–9 år, bruker cirka 12.000 kroner på mat i måneden. Hvis prisene nå øker med 10 prosent, blir det 1200 kroner ekstra i måneden eller 14.400 kroner i året, sier forskningslederforskningsleder Alexander Schjøll hos Sifo til NTB.
Den største utfordringen er jo at dette kan bidra til enda større sosiale helseforskjeller. Vi ser allerede i dag at livsstilssykdommer er mer utbredt blant de med dårlig råd.
Tine Sundfør, ernaeringsfysiolog