Regjeringen trenger medvind på Sør- og Vestlandet
OSLO: Olje- og energiministeren vil ha mer av alt, men folk på Sør- og Vestlandet vender ryggen til vindkraft.
Energikommisjonen anbefaler et dramatisk taktskifte i kraftutbyggingen for å innfri klimamålene og skaffe nok kraft til alle. Hvis ikke kan vi står overfor underskudd på kraft i løpet av få år. Advarselen kommer i kommisjonens rapport «Mer av alt – raskere.»
– Hva står på spill om vi ikke får til dette taktskiftet?
– Kraftforbruket er på vei opp uansett. Kraftbalansen svekkes om vi ikke gjør noe. Det betyr igjen høyere priser – som alle vil føle på kroppen. Så er jeg bekymret for et skikkelig tørrår som kan komme. Det vil virkelig stresse systemet, sier NHH-professor Lars Sørgard, som leder Energikommisjonen
Tiltakene
– Men om så skulle skje, er det snakk om skyhøye priser – ikke at det ikke er strøm å få ut av kontakten?
– Nei, et skikkelig tørrår vil bety at vi får høyere priser – og da høyere priser enn i land rundt oss. Men klarer vi å få til et kraftoverskudd, vil det vaere mulig å komme gjennom en sånn situasjon uten at det vil bli veldig mye høyere priser, sier Sørgard.
Bortsett fra å håpe på hjelp fra vaerguden, mener Energikommisjonen at Norge blant annet bør: Få mer ut av kraften vi allerede produserer
Ruste opp og utvide vannkraften
Satse på solkraft
Øke nettkapasiteten
Komme raskt i gang med havvind
Bygge ut mer vindkraft på land
Sørgard sier lokal aksept er viktig. Han og kommisjonen peker selv på at:
Fra 2018 til 2021 ble støtten til vindkraft på land halvert, mens motstanden ble firedoblet.
Sør- og Vestlandet er mest negativ til mer vindkraft på land i Norge, ifølge en måling gjort før krigen i Ukraina. Regjeringen vil at det skal dryppe mer på vertskommunene for vindkraftprosjekter. Sørgard tror det kan gi mer utbygging.
– Hva bør rogalendinger akseptere av ny kraftutbygging i bytte mot lavere strømpriser og forsyningssikkerhet?
– Vi har ikke hatt diskusjoner om akkurat det, svarer Sørgard.
– Hvor mye mer vindkraft på land trenger vi?
– 5–10 TWh. I dag har vi cirka 10 TWh.
– Skal Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge ta seg av den utbyggingen når vi kjenner til motstanden på Sør- og Vestlandet?
– Vi må prøve alt. Poenget vårt er å utnytte mulighetene vi har.
Så får vi se hvor det er mulig å få det til, sier Sørgard.
– Ingen «quick fix»
Flertallet i kommisjonen vil innen 2030 ta ut 40 TWh fra vannkraft, vindkraft på land, havvind og solkraft og 20 TWh i ren energieffektivisering. Kraftbruken i Norge er i dag rundt på rundt 138 TWh.
Utvalgsmedlem Silje Ask Lundberg, som har bakgrunn blant annet fra Bellona, Zero, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet, er ikke med på forslaget om minst 40 TWh innen 2030.
Hun synes forslaget verken er realistisk eller tar tilstrekkelig hensyn til naturen.
Lundberg tror en ikke fullt så voldsom kraftutbygging – som tar mer naturhensyn – vil ha mer støtte i befolkningen og lettere la seg realisere.
– Tror du vi vil se naerkraft og vindturbiner langs motorveier og så videre?
– Jeg håper det. Til nå har man tatt veldig lite naturhensyn i vindkraftutbyggingen. Det var gigantiske anlegg og gjerne langt unna folk. Da er du inne i urørt natur – med ganske store konsekvenser. Det blåser ikke like mye langs veier og lignende, men se til Danmark og Haugalandet der dette er prøvd ut, det er åpenbart at vi må vurdere å bygge ut der vi allerede har berørt naturen, sier hun.
– Å løse klimaproblemet kommer til å kreve mye av oss. Det finnes ingen «quick fix». Vi trenger mer strøm. Spørsmålet er hvordan fotavtrykket blir minst mulig, sier hun.
Ministerens dilemma
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ønsker «mer av alt – raskere», men trenger støtte i folket for å få til det.
– «Alle» vil ha lavere strømpriser, men ikke fullt så mange ønsker å vaere naboer til 270 meter høye turbiner. Motstanden mot vindkraft på land er størst på Sør- og Vestlandet, ifølge denne rapporten. Tror dere at folket ønsker dette?
– Energiens dilemma er at det er motstand mot å ta i bruk naturen til fornybar energiproduksjon. Derfor må vi gjøre dette på en mest mulig skånsom måte og på en måte der kommuner og innbyggere blir med på den store oppgaven som ligger foran oss. Alle vil ha billig strøm. Da må vi klare å produsere mer strøm i tiden framover etter hvert som forbruket øker, sier Aasland til Aftenbladet.
Han minner om at mer fornybar energi er en forutsetning for å nå klimamålene. Det tror han folk er opptatt av.
– Vi må ta ansvar for å bygge ut den kraften vi trenger for å løse de oppgavene folk er opptatt av at vi skal løse, sier han.