Ja takk, begge deler
KOMMENTAR: Energikommisjonens rapport viser politikernes feilslåtte energipolitikk over flere tiår. Nå famler de i blinde for å finne løsninger.
I går la energikommisjonen frem sin utredning. Kommisjonen ble satt ned av regjeringen i fjor for å se på den langsiktige kraftsituasjonen i Norge. De har sett på energibehovene og foreslår økt energiproduksjon.
Rapporten har de kalt «Mer av alt – raskere», og det er også konklusjonen. Leder for kommisjonen, Lars Sørgard, sa at «det er behov for et taktskifte».
Det er elektrifisering av samfunnet, av sokkelen og ny grønn industri som driver behovet for mer energi. Energikommisjonen mener derfor at vi må bygge ut minst 40 TWh høyere fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft innen 2030. Og minst 20 TWh energieffektivisering.
Dette er mye, og kommisjonen har også vaert uenige om dette punktet. Mindretallet advarte mot «å sette mål som innen kort tid kan vise seg å vaere langt fra det vi ønsker eller har mulighet til å realisere».
For eksempel kan det å bygge ut store mengder vindkraft på land bli umulig, selv om planen nå er at det skal bygges ut langs veiene og naer industrianlegg. Å bygge ut havvind, spesielt flytende, kan bli svaert kostbart og kan gå sakte.
Manglene
Det er mye som mangler i politikken for å få alt dette til.
Og det er mye i rapporten politikerne har snakket om i mange år, uten at noe har skjedd.
Energikommisjonens rapport viser godt hvordan politikerne ikke har lagt til rette for ny kraftproduksjon, selv om de ville elektrifisere alt og bygge flere kabler til utlandet.
De burde for mange år siden ha sett at det regnestykket aldri ville gå opp, men gikk i stedet rundt og fortalte fortellingen om at vi skulle ha et kraftoverskudd til nesten uendelig tid.
En rekke kommisjoner og utvalg blir nå satt ned i håp om en løsning. Når energikommisjonens rapport nå er levert, skal det settes ned et nytt utvalg som skal se på strømprisen. Dette arbeidet skal ikke vaere ferdig før til høsten.
Putin og kabler
Under strømpriskrisen har regjeringen, med Støre i spissen, hele tiden hevdet at det bare er Putins skyld at strømprisene i Norge har vaert ekstremt høye. Og ikke de nye kablene til England og Tyskland.
Men energikommisjonen slår fast at økt tilkobling til det europeiske strømmarkedet har spilt en rolle.
«Økningen i kapasitet på mellomlandsforbindelsene har ført til at utenlandske priser i større grad enn før påvirker norske priser. Det gjelder saerlig i Sør-Norge, som har størst kapasitet i forbindelsene til utlandet», heter det i rapporten.
Et flertall i kommisjonen mener derfor at det bør utredes hvordan utvekslingen på mellomlandskablene kan innrettes «slik at prissmitten fra store omliggende kraftsystem til det relativt lille norske systemet ikke overstyrer norske energipolitiske målsettinger».
Innrømmelsen
Kanskje det var derfor olje- og energiminister Terje Aasland denne uken sa til Nettavisen at han tvilte på at de siste utenlandskablene hadde blitt bygget hvis Stortinget hadde visst hva som kom til å skje. Og innrømmet at utenlandskablene har gitt prissmitte.
Et flertall i kommisjonen mener at norske myndigheter aktivt må ta initiativ til en dialog om EUs regelverk og arbeide for at regelverket tar høyde for norske saertrekk. Det er det også flere arbeiderpartipolitikere som har tatt til orde for.
Men det å utfordre EU virker som en veldig utfordrende oppgave for denne regjeringen, selv om det står skrevet i Hurdalsplattformen.
For samtidig som Aasland nå tydeligvis vet at det er de to nye kablene som fører til ekstremt høye priser, er dette avtaler vi har inngått og som vi må leve med.
Valgene, eller Ole Brumm
Aasland har den siste tiden fått et nytt talepunkt: «Mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av kraften.» Men han velger nok å overse det som er mer problematisk.
Statsminister Jonas Gahr Støre mener at «alt som kan elektrifiseres, skal elektrifiseres». Uten å adressere alle de mulige konfliktlinjene.
For dersom vi ikke klarer målene, og det er mye mulig, mener kommisjonen at Stortinget må velge mellom følgende:
Godta at man i en overgangsperiode vil ha negativ kraftbalanse og vaere avhengig av import i tørrår. Da får vi relativt høye priser.
Utsette elektrifiseringsprosjekter på sokkelen til vi har fått kraftutbyggingen skikkelig i gang.
Begrense tilknytningen av ny kraftintensiv og grønn industri.
Problemet er at regjeringen ikke har tenkt å velge. Den liker helst å si som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler», men uten å ha en helhetlig plan. Hvordan den plutselig skal få det til, er vanskelig å se.
Energikommisjonens rapport viser godt hvordan politikerne ikke har lagt til rette for ny kraftproduksjon, selv om de ville elektrifisere alt og bygge flere kabler til utlandet.