– Betaler framleis fem gongar meir enn normalen
KLEPP: – Ingen tvil om at eg skjønnar utfordringa, sa landbruksministeren då ho besøkte plogfabrikken på Jaeren.
Plogfabrikken har fått fastprisavtale:
– Ingen er større enn oss på plogproduksjon i Europa. Derfor skulle eg ønska at ein samanlikna oss med Equinor og Yara når ein snakkar om norsk industri, seier Jone Edland, produksjonsdirektør i Kverneland Group.
Dei store orda tar han i bruk då han tar imot landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) og følgjet hennar i plogfabrikken i Klepp kommune på Jaeren.
Sjølv om Kverneland er plassert midt i eit viktig jordbruksområdet, er det ikkje heimemarknaden som er størst. Plogprodusenten eksporterer nemleg 94 prosent av det dei lagar. For å få produsert det europeiske bønder treng, bruker dei 52 gigawattimar energi, der 20 er gass og 32 er elektrisitet.
– Konkurrentane våre er ikkje like ramma av auke i energiprisane. Energiprisane gjekk opp 400 prosent for oss og 40 prosent i Europa. Dermed mista me den fordelen me hadde frå før, som var lågare energiprisar, hevdar teknisk direktør ved plogfabrikken, John Tønnessen.
Fekk fastpris
Aftenbladet snakka med representantar frå fabrikken like etter at naeringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i haust lanserte straumstøtteordninga for naeringslivet.
Tønnessen var då ikkje imponert. Maksstøtta dei kunne få var på 3,5 millionar kroner, men kostnadsauken deira på straum var rekna til 80 millionar kroner. Men han peikte også på at fastprisordninga, som skulle starta opp i januar, ville kunna hjelpa.
– No som me har fastprisavtalar, betaler me framleis fem gongar meir enn det som tidlegare var normalen. Det er krevjande, seier Tønnessen.
Fastprisavtalen er inngått med Lyse. Kverneland vil ikkje gå ut med kor lenge dei har bunde seg.
– Auken vår i energikostnadar svarer til kostnaden med å ha 100 tilsette, seier Arild Gjerde, konserndirektør for sal og marknad i Kverneland Group.
30 prosent dyrare plogar
Kverneland har fabrikkar i fleire land. Det er den lokale fabrikken som merkar energiprisane mest.
– Med auke i energi- og materialprisar, må me prøva å ta igjen noko i marknaden. Dei to siste åra har me hatt ein prisauke på 30 prosent på produkta våre på grunn av kostnadsauke, seier produksjonssjef John Tønnessen.
Dei har alltid konkurrert på kvalitet heller enn pris. Men kor langt er kundane deira villige til å gå opp i pris? Det vil det komande året visa. No får nemleg prisauken full effekt.
– Me kan auka prisane litt, men det er avgrensa kor mykje ein kan ta det ut i bondestanden.
Kostnadsauken har gjeve oss eit hardt press på botnlinja, seier Tønnessen.
Gjerde kan fortelja at ordrebøkene for 2023 er nokså fulle, noko som gjev grunnlag for optimisme.
– Landbruket i Europa har hatt nokon brukbare år. Men bønder kjenner på auken i kostnadar, så me får sjå om dette fører til endringar i investeringane deira, seier Gjerde.
– Energiprisane slår kraftig ut på høvet til å sjå langsiktig, seier Tønnessen.
Håper på stabilisering
– Det er ingen tvil om at eg skjønnar utfordringa. Det er ein krevjande situasjon, ikkje berre for Norge, men for heile Europa, seier Borch som har lytta til Kverneland sine utfordringar med energiprisane.
– Kva kan dei håpa at regjeringa gjer for å hjelpa dei med energikostnadane?
– No har me utfordra straumbransjen på å levera fastprisavtalar, nettopp for å ikkje bruka for mykje av budsjettmidlane på straumstøtte. Me håper at det begynner å stabilisera seg litt etter kvart, svarer Borch.
Produkta til Kverneland-konsernet finn ein blant anna i Ukraina. Gjerde fortel om at verksemda deira der er betydeleg mindre enn normalt, men at dei er glade for alt dei kan bidra med. Konsernet har gitt pengedonasjonar til det krigsherja landet.
– Eg er positivt overraska over at det framleis er ein del handel inn mot Ukraina. Det er frykteleg vanskeleg, men eg får jamleg rapportar om at dei klarer å halda det gåande i delar av landet. Å ha nok personell er krevjande. Tre av folka i søsterselskapet som representerer oss i Ukraina, har vore sendt til fronten, seier Gjerde.
Aftenbladet har tidlegare omtalt Kverneland-konsernet si verksemd i Russland, som omfattar ein fabrikk og eit salskontor. Her er selskapet framleis til stades, men dei sender ikkje inn nye maskinar. Dei viser blant anna til eit politisk ønske om å halda i gang verdikjeda for matproduksjon for å grunngje at dei ikkje trekk seg heilt ut.