TV-suksess smitter – mange nye demenskor på gang
STAVANGER: NRK-suksessen Demenskoret inspirerer. Bare i Rogaland jobbes det med åtte kor for mennesker med demens – minst.
Ingen har full oversikt, og det finnes ikke et «start-ditt-egetdemenskor»-kurs for den som måtte ønske det. Men Nasjonalforeningen for folkehelsen, som har egne demensforeninger, følger nøye med. Og nå kan styreleder for fylkesforeningen, Hanne Eik, melde om interesse, tanker og planer minst åtte steder i
Rogaland:
Randaberg
Egersund
Stavanger
Haugesund
Karmøy
Sandnes
Sola
Suldal
Selv har ikke Nasjonalforeningen noen formell rolle i etableringen, eller driften, av demenskor. Men foreningen har mye kunnskap om sykdommen, og den var med på å kurse NRKteamet som laget seersuksessen Demenskoret. Derfor er det helt naturlig at de mange lokale demensforeningene blir kontaktet når folk har ideer eller spørsmål.
– Vi kan gjerne gi gode råd, understreker Eik.
Første råd: Kommunen!
Første råd er enkelt: Ta kontakt med kommunen.
– Ifølge Helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunene tilby dagaktiviteter til hjemmeboende personer med demens, understreker Olaug Kvalstad, daglig leder ved Nasjonalforeningens fylkeskontor.
– 60 prosent av personer med demensdiagnose, bor faktisk hjemme.
Flere av initiativene i Rogaland er i kommunal regi, eller er i samarbeid med kommunen. Noen steder er kulturskolen koblet på, men også det frivillige, som Udland kirke i Haugesund, er med.
Flere kurs
Nasjonalforeningen har likevel mye mer å bidra med enn å si «ring kommunen!» eller «hør med hjemmetjenesten!». Allerede i mars arrangeres det er kurs for dem som vil starte demenskor. Kurset arrangeres i samarbeid mellom Senter for forskning i musikk og helse ved Musikkhøgskolen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norsk forening for musikkterapi.
I tillegg understreker styremedlem Johanne Vik Karachristianidou at Nasjonalforeningen har flere kurs som er relevante:
– Vi har pårørendeskole, kurs for aktivitetsvenner og et opplegg for det vi kaller Demensvennlig samfunn. Foreningen har også samtalegrupper for pårørende, og vi arrangerer temamøter.
Sentralt i alt dette er kommunikasjon, tips og råd om hvordan vi kan snakke med personer med demens.
Større åpenhet
I tillegg peker både Karachristianidou, Eik og Kvalstad på at det ofte er praktiske ting som skal til for å gjøre hverdagen enklere og rikere for den enkelte:
– Kanskje handler det om transport, om å følge noen til og fra aktiviteten. Eller hjelpe til med noe helt konkret, som noter
eller utstyr som trengs, sier de. De tre kvinnene er svaert glade for at NRK-serien om Demenskoret bidrar til økt åpenhet om sykdommen. Mange synes det er svaert ubehagelig å snakke om demens – enten de selv har den, eller er pårørende.
– Det er vidunderlig å se hvordan tv-serien er med på å bygge ned skammen, sier Eik. Hun kjenner selv til familier som forsøker å skjule sykdommen. Ofte kan det vaere pårørende som synes det er vanskeligst å vaere åpen.
– De sier at de ikke trenger å stå på Torget og rope det ut, følger Kvalstad opp.
– Men da kan det hende de slutter å gå på Torget?
– Nettopp.
– Har tv-serien også gitt oss lov til å le av demens, av og til blir det jo unektelig ganske komisk?
– Ja, det er mye humor her, og det er viktig også for pårørende å le. Men vi ikke glemme at det også er mange tårer, sier Karachristianidou.
Nytt kor? Eller noe helt annet?
De tre er virkelig begeistret for NRK-serien og påfølgende interesse for å starte nye demenskor i Rogaland. Likevel har de to klare oppfordringer:
Først:
– Tenk om korene og korpsene som allerede eksisterer, kunne gjort noe for at mennesker med demens kan vaere med litt lenger.
– Ikke nødvendigvis starte nye, egne kor, altså?
– Ja, kanskje er det nok å tilrettelegge litt, så kan medlemmene vaere med en stund til, i et vanlig kor eller korps, sier Karachristianidou.
Dernest:
– Må det nødvendigvis vaere kor eller korps? spør Eik og Kvalstad.
– Musikk passer ikke for alle, vi kan også se for oss strikkeklubber eller snekkerverksteder eller noe helt annet.
Kulturskolen vil bidra
Stavanger kulturskole opprettet fjor høst et helsekor i samarbeid med psykiske helsetjenester i Stavanger kommune. Rektor Elin
Aase og avdelingsleder Michelle Lindboe ønsker også initiativer om demenskor velkommen, med forbehold om at det også bevilges midler til å finansiere dette.
– Kulturskolen som et fagsentrum for musikk burde vaere den naturlige part å henvende seg til hvis kommunen ønsker et tilbud som dette. Vi har allerede helsekoret, men det er ikke utelukkende et tilbud for personer med demens. De har ofte andre behov, og burde kanskje hatt et eget tilbud, sier Lindboe.
Aase legger til at kulturskolen har kompetanse på dette området, gjennom sine musikkterapeuter. Dette er medarbeidere med musikkutdannelse, og en tilleggsutdannelse innenfor helse, og som dermed kan bruke musikk som en terapiform. Kulturskolen har allerede en ordning med å leie ut denne typen kompetanse til sykehjem. Hun planlegger nå å ta en dialog med kolleger i kommunens helseavdeling for å diskutere et mulig samarbeid om et demenskor.
– Dette er et flott fagfelt som er viktig for kommunen, men det er ikke bare å starte et tilbud for demente, man må vite hva man gjør. Så vi er veldig åpne for å bidra, kulturskolen er et ressurssenter for hele kommunen, også for helsevesenet, sier Aase.