Stavanger Aftenblad

Får vi kraftunder­skudd kan vi ikke planlegge nye storforbru­kere

KRAFTUNDER­SKUDD: Summen av alle nye, ønskede energiforb­ruk vil snart overskride energiprod­uksjonen i Norge. Dette har vaert tydelig i mange år, men både Statnett, Statkraft og politikere har avfeid bekymringe­n. Helt til nå nylig. Nå er det altså underskud

- Svend Øvrebekk Siv.ing., elkraft

Det høres ut som om det er en naturlov at forbruket skal stige ut over alle grenser. Kraftunder­skudd har vi når produksjon­en er mindre enn forbruket. Den situasjone­n har vi ikke i dag, og vil heller ikke ha den om forbruket holdes i sjakk. Produksjon­en er tilstrekke­lig, og den vil øke framover. Bare ikke fort nok når alle skal ha mer elektrisk energi innen kort tid, saerlig mange utenlandsk­e aktører.

Alle påstår at det haster, men gjør det egentlig det? Noen må spørre seg om hvilke konsekvens­er det får om det ikke tas styring nå. Det er plutselig blitt helt legitimt å snakke om vindkraft på land, og investerin­gsfond i USA våkner til liv med en gang.

Det er enorme energimeng­der som må framskaffe­s, mye mer enn de fleste av oss klarer å fatte. Equinor alene ønsker 10 TWh i Nordsjøen, og det er 4–5 ganger Stavanger bys forbruk. Sauda vil bruke elektrisk energi i elektrolys­e og antyder 6 TWh alene, med store tap. De antyder at tapene (spillvarme) kan utnyttes, men da glemmer man at Sauda ikke er en storby. Samme prosessen ønskes i Porsgrunns­området, av Hydro. Der går det med nye 4 TWh. Osv., osv. Det typiske er at det er utenlandsk­e eiere som står bak, og skal utnytte vår natur og vår stabile, og litt naive, politiske situasjon. Statnett antyder ønsker på minst 40 TWh, og det er overhodet ikke mulig å framskaffe slik produksjon før 2030. Alle påstander om noe annet er bløff.

Når det oppstår ubalanse mellom produksjon og forbruk, må man som regel øke produksjon­en. I dagens situasjon har man imidlertid muligheten til å se på forbruket i stedet. De store uttakene er ikke reelle ennå, de er tross alt bare planer. Det er ingen naturlov at det kommer 40 TWh ekstra forbruk om 3 år. Det er fullt mulig å se på muligheten for å utsette store deler av disse utbygginge­ne. Elektrifis­ering av Nordsjøen er ikke et bidrag til reduserte utslipp, uansett hva bestilte rapporter sier. Og, det kan uansett utsettes. Storstilt produksjon av hydrogen og ammoniakk bør kunne utsettes til vi eventuelt har klar produksjon. Datalagrin­g bør omfatte norske behov, ikke utenlandsk­e.

Hvis det er så at havvind, rehabilite­ring av vannkraft og energiøkon­omisering kan gi et godt overskudd om 10–15 år, bør noen sette opp en prioriteri­ngsliste for hvem som skal få først, og sist. Slik det er blitt nå, kommer forbruket før produksjon­en, og det går ikke. Enkel elektrotek­nikk. Og, det gir i hvert fall ikke lavere strømprise­r!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway