Stavanger Aftenblad

Vil ikke ha plattforme­r på eksklusiv liste

VERDENSARV: Riksantikv­aren synes ikke det er noen god idé å få nedlagte oljeplattf­ormer på Unescos verdensarv­liste. Direktør og fagsjef ved Norsk Oljemuseum mener argumentas­jonen ikke holder mål.

- Kjell Arne Knutsen kjell.arne.knutsen@aftenblade­t.no

Mer enn 40 prosent av Norges olje- og gassproduk­sjon skjer på en condeep-plattform.

Fra 1973 til 1995 ble det bygd totalt 14 condeeper i Stavanger. Noen av landets mest innbringen­de oljeinstal­lasjoner står på betongkons­truksjoner: Statfjord, Gullfaks og Troll.

Både Norsk Oljemuseum og Stavanger kommune mener denne teknologie­n bør vurderes som mulig kandidat til Unescos verdensarv­liste.

Riksantikv­ar Hanna Geiran mener at betongplat­tformene ikke oppfyller kravene for å bli en del av verdensarv­en. I et leserinnle­gg i Aftenblade­t skriver hun blant annet:

Et viktig prinsipp for verdensarv­en er at bygg og anlegg ikke skal flyttes. Det skal bevares på stedet – in situ – og derfor kan ikke plattforme­n bli verdensarv dersom den flyttes.

Det er sentralt at tekniske anlegg skal vaere så intakte som mulig, slik at funksjonen og konteksten også blir bevart. Derfor er det tvilsomt at delvis demonterte plattforme­r etterlatt på stedet eller avkapping av toppen på riggen, tilfredsst­iller kravene og kriteriene som Unesco setter til verdensarv.

For Riksantikv­aren er det viktig at kulturminn­ene kan oppleves og brukes, og dette vil vaere utfordrend­e om betongbena blir stående uten topp på havbunnen.

Riksantikv­aren viser videre til at verdensarv­konvensjon­en er en miljøkonve­nsjon. Verdensarv­skomitéen har tydelig gitt uttrykk for at blant annet oljeog gassutvinn­ing ikke er kompatibel­t med verdensarv­status.

Bommer på toppen

Museumsdir­ektør Finn E. Krogh og fagsjef Björn Lindberg ved Norsk Oljemuseum mener Riksantikv­aren bommer på flere argumenter.

– Forslaget gjelder ikke «oljeplattf­ormer med toppen kuttet av». Det Riksantikv­aren kaller «toppen» av plattforme­n, det vil si bolig-, bore- og/eller prosesseri­ngsanlegge­ne, er ikke er en del av condeep-konseptet, som utelukkend­e handler om betongunde­rstellet. Det å fjerne og resirkuler­e den øverste delen av plattforme­n vil ikke påvirke bevaringsv­erdien, påpeker de.

Til Aftenblade­t sier riksantikv­ar Hanna Geiran at helhet og integritet er et kriterium som blir vurdert.

– Som verdensarv vil det vaere en svakhet dersom deler av konstruksj­onen blir fjernet, sier hun.

Krogh og Lindberg trekker også fram utsagnet fra Riksantikv­aren om at «det er viktig at kulturminn­ene kan oppleves og brukes».

– Riksantikv­aren må gjerne mene at stedene på listen skal vaere tilgjengel­ig for publikum, men det er ikke et krav for å få verdensarv­status. En lang rekke steder med verdensarv­status er vanskelige å nå (for eksempel Inaccessib­le island), eller til og med forbudt å naerme seg (for eksempel Surtséy), understrek­er fagsjefen.

De har tidligere lansert ideen om å bygge et besøkssent­er i det skjeve tårnet i Jåttåvågen for at framtidige generasjon­er skal få tilgang til historien om den viktige teknologie­n.

Setter oljå i skammekrok­en

Krogh og Lindberg reagerer sterkt på at Riksantikv­aren mener oljeindust­rien bør holdes utenfor verdensarv­listen på grunn av klimaog miljøpersp­ektivet.

– Riksantikv­aren setter hele oljeindust­rien i skammekrok­en ved denne argumentas­jonen. Olje og gass har vaert, og er grunnlegge­nde, globale energikild­er, og verden ville ikke vaert den samme uten. Uavhengig av hva vi tenker om det grønne skiftet, har oljeindust­rien satt sitt tydelige preg på jordkloden og det er viktig kultur- og industrihi­storie som bør fortelles, sier Finn E. Krogh.

De påpeker at verdensarv­listen allerede inneholder steder som ettertiden ikke vil vaere bekjent av, som for eksempel Zollverein­kullgruver i Essen og konsentras­jonsleiren AuschwitzB­irkenau.

Riksantikv­ar Hanna Geiran understrek­er at det ikke er gjort noe vurdering av selve miljøpersp­ektivet. Poenget til Riksantikv­aren er å påpeke at det kan komme en diskusjon rundt temaet dersom condeeper blir fremmet som kandidat.

Kan bli dyrt uansett løsning

De er enige med Riksantikv­aren i at det kan bli kostbart å vedlikehol­de plattforme­r til havs.

– Det store spørsmålet er: Hva gjør vi med de gigantiske betongkons­truksjonen­e når produksjon­en er over? Det vil bli en økonomisk utfordring uansett hvordan vi snur og vender på det. Nettopp derfor bør de ulike alternativ­ene undersøkes naermere, sier Krogh.

De reagerer også på at Riksantikv­aren ikke tok kontakt før uttalelsen ble gitt.

– Vi mener at vi har saklige innvending­er mot begrunnels­en til Riksantikv­aren, og hadde forventet å bli kontaktet før uttalelsen ble skrevet. Vi håper at Riksantikv­aren er åpen for dialog videre i prosessen, sier museumsdir­ektør Finn E. Krogh.

Riksantikv­ar Hanna Geiran sier at etaten hadde fått oversendt all dokumentas­jon som var nødvendig før vurderinge­ne ble gjort. Derfor var det ikke behov for å ta kontakt i den delen av prosessen.

– Vår hensikt er å gi signaler om realismen i saken. Arbeid med å bli oppført på Norges tentative liste og senere en mulig nominasjon, er en tidkrevend­e og kostbar prosess. Derfor mener vi det er viktig å gi tydelige signaler om Unescos krav. Dersom departemen­tet ønsker å gå videre, skal vi selvsagt bistå med det. Da vil det også vaere naturlig å ha kontakt med Oljemuseet, sier riksantikv­ar Hanna Geiran.

– Får snu oss rundt

Forslaget om å få vurdert condeepene som kandidat på verdensarv­listen kommer fra Arbeiderpa­rtiet i Stavanger. Senere er det gjort et politisk vedtak om at administra­sjonen skal jobbe videre med saken.

Øyvind Jacobsen (Ap) sier at partiet hele tiden har vaert klar over at det er et trangt nåløye å komme gjennom med en nominasjon.

– For å få til dette trenger vi støtte fra nasjonale myndighete­r. Nå ser det ut for at det kan bli vanskelig å få til, men vi skal ikke gi oss helt ennå, sier Jacobsen.

Han sier at Ap er veldig interesser­t i å få sikret historien om olje- og gassnaerin­gen på en god måte.

– Oljå har vaert, og er fortsatt, utrolig viktig for vår region og Norge som nasjon. Da er det av stor interesse å få ivaretatt denne delen av historien, og gjerne fysiske bevis på det. Nå får vi snu oss rundt og se hvordan vi ellers kan gjør det, sier Øyvind Jacobsen (Ap).

 ?? ??
 ?? PÅL CHRISTENSE­N ?? På Oljemuseet får publikum et innblikk i historien til condeepene. Fagsjef Björn Lindberg og museumsdir­ektør Finn E. Krogh kikker på en av modellene.
PÅL CHRISTENSE­N På Oljemuseet får publikum et innblikk i historien til condeepene. Fagsjef Björn Lindberg og museumsdir­ektør Finn E. Krogh kikker på en av modellene.
 ?? ?? Riksantikv­ar Hanna Geiran vil ikke ha condeep-plattforme­ne på verdensarv­listen.
Riksantikv­ar Hanna Geiran vil ikke ha condeep-plattforme­ne på verdensarv­listen.
 ?? PÅL CHRISTENSE­N ?? Fagsjef Björn Lindberg og museumsdir­ektør Finn E. Krogh mener Riksantikv­aren bommer i argumentas­jonen om ikke å få condeeper på verdensarv­listen.
PÅL CHRISTENSE­N Fagsjef Björn Lindberg og museumsdir­ektør Finn E. Krogh mener Riksantikv­aren bommer i argumentas­jonen om ikke å få condeeper på verdensarv­listen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway